Constance, hertuginne av Bretagne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Constance av Penthièvre (bretonsk Konstanza Penture, eller Konstanza Breizh; 11615. september 1201) var ved arv hertuginne av Bretagne mellom 1171 og 1196 som eneste barn etter Conan IV, hertug av Bretagne og jarl av Richmund, ved dennes hustru Margaret av Huntingdon, senere kalt grevinne av Hereford, et barnebarn av kong David I av Skottland.

Som hertuginne[rediger | rediger kilde]

Som en del av en diplomatisk avtale i 1181 ble Constance som tyveåring tvunget til å gifte seg med Geoffrey Plantagenet, den fjerde sønnen til kong Henrik II av England og Eleanora av Aquitaine. Med Geoffery fikk hun tre barn: Eleanora av Bretagne (11841241), Matilda/Maud av Bretagne (1185-før 1189) og Arthur (11861203), den sistnevnte født etter at Geoffreys død. Som de jure uxoris hertug ekskluderte Geoffrey sin hustru fra å utøve autoritet i regjeringen av hertugdømmet. I 1186, etter en rideulykke i Paris, ble Geoffrey trampet til døde i en ridderturnering. Constance ble da den effektive hersker av Bretagne.

Imidlertid arrangerte hennes tidligere svigerfar, Henrik II av England, for at hun skulle gifte seg med Ranulf de Meschines, 4. jarl av Chester, den 3. februar 1188. I 1191 proklamerte kong Rikard I av England sin nevø og Constances sønn Arthur I av Bretange som sin arving i en traktat signert med Filip II August av Frankrike. For å fremme sin sønns posisjon og arv abdiserte Constance til fordel for Arthur i 1194.

Hennes ekteskap med Ranulf de Meschines var vanskelig og han lot sette i fengsel i 1196. Med Constance i fangenskap i England brøt det ut opprør over hele Bretagne på hennes vegne. Ranulf bøyde seg for det voksende presset og lot hertuginnen slippe fri i 1198.

Tilbake i Bretagne fikk Constance ekteskapet annullert. Senere i 1198 i Angiers tok hun Guy av Thouars som sin «andre» ektemann. I løpet av disse årene rådet hun sin sønn mot en fransk allianse, og således fulgte sin avdøde ektemann Geoffreys politikk.

Da Rikard I døde i 1199 gikk Filip II August med på å anerkjenne Arthur som greve av Anjou, Maine og Poitou i bytte for at Arthur sverger føydaleden til franskekongen og blir direkte vasall av Frankrike. Imidlertid ble den 13 år gamle Arthur tatt fange mens han beleiret Mirabeau, og det påfølgende året ble han overført til Rouen under ledelse av William de Braose, og i april 1203, 16 år gammel, forsvinner han mystisk uten et spor.

I løpet av denne konflikten ble Constances eldste datter Eleanora tatt fange og holdt fengslet i Corfe Castle i Dorset hvor hun forblir fengslet inntil hun er død.

Constance fødte sin tredje ektemann tvillingdøtre: Alix av Thouars som giftet seg med Peter de Dreux, den første bretonske hertug av Huset Dreux, og Katherine av Thouars (1201-ca 1240) som giftet seg med Andre III av Bretagne, herre av Vitre.

Død og begravelse[rediger | rediger kilde]

Constance døde den 5. september 1201 ved Nantes, 40 år gammel. Hun ble gravlagt i klosteret Villeneuve i Nantes.

Grunnene til hennes død er usikre. En del historikere formoder at hun døde av komplikasjoner i forbindelser med spedalskhet, muligens i forbindelse i fødsel kort tid etter at hun fødte tvillingdøtre. Å føde tvillinger under de usanitære forholdene i hennes tid hadde antagelig en del av skylden. Den nøyaktige datoen til tvillingfødselen er det derimot ikke mulig å etablere, noe som gjør den nøyaktige årsaken usikker.

I fiksjonen[rediger | rediger kilde]

Constance er en figur i William Shakespeares teaterstykke Kong Johan hvor hun har flere uttrykksfull taler om sorg og død. I filmen har hun blitt portrettert av Julia Neilson i den tidlige stumfilmen King John (1899) som gjenskaper kongens dødsscene mot slutten av filmen. Hun har også blitt portrettert av Sonia Dresdel i BBCs Sunday Night Theatre-versjonen (1952), og Claire Bloom i BBCs Shakespeare-versjon (1984). Hun ble spilt av Paula Williams (som barn) og Nina Francis (som voksen) i BBCs TV-dramaserie The Devil's Crown (1978).