Concordia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Concordia
Allegori for den gode og slette regjering,
Palazzo Pubblico i Siena, detalj: Concordia.
Fresko av Ambrogio Lorenzett i, 1338-1340
TrossystemRomersk mytologi
ReligionssenterRomerriket
AspektFred, harmoni og samhold
I andre mytologierHarmonia (gresk mytologi)

Concordia er i henhold til romersk mytologi en gudinne for enighet og samhold i ekteskapet og i samfunnet. Hennes greske ekvivalent (samsvarighet) er vanligvis ansett å være Harmonia. Hun har den musikalske harmoni som metafor for den ideelle sosiale enighet eller vennskapelig samarbeid i de politiske forhandlinger og diskusjoner i den republikanske tid i Roma. Hun var således assosiert med Pax («Freden») i representasjon av det stabile, gode samfunn.[1]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Concordia med overflødighetshorn på baksiden av en romersk mynt slått under Aquilia Severa.

Navnet er det latinske begrepet Concordia, «enighet, forning», fra concors (genitiv concordis), «av samme sinne», bokstavelig «samme hjerter», fra com-, «sammen» + cor, «hjerte», fra en urindoeuropeisk rot *kerd-, «hjerte».[2]

Dyrkelse[rediger | rediger kilde]

Gudinnen ble framstilt, som på mynter og i templer, sittende i en lang kappe og holdt en offerskål (patera), et overflødighetshorn, eller en merkurstav (stav omslynget av to slanger, fredssymbol). Hun ble jevnlig vist med to andre figurer, som stående mellom to medlemmer av den keiserlige familie som tok hverandre i hendene («enighet»). Hun ble også knyttet til andre guddommelige par, som Pax og Salus, eller Securitas og Fortuna. Hun ble også satt sammen med Hercules og Merkur, som da representerte henholdsvis «Sikkerhet» og «Lykke».[3]

Concordiatemplet i Roma, rekonstruksjon.

Hennes fremste tempel, Concordiatemplet, befinner seg i Forum Romanum og ble trolig bygd i 367 f.Kr. Det ble grunnlagt av Camillus i 367 f.Kr. i forbindelse med pakten mellom patrisier og plebeier, de rivaliserende samfunnsklassene. Det ble fornyet i 121 f.Kr. etter at Gaius Gracchus falt. En gang rundt 1450 ble tempelet rasert og marmoren kokt til kalk som byggemateriale.[4]

Det er også et Concordiatempel ved siden av Hefaisteion i Athen. Et annet tempel for henne ble reist i Laxenburg, ikke langt fra Wien, i Østerrike. I AgrigentoSicilia er det et gresk tempel, opprinnelig for Harmonia, men omgjort for Concordia.[5]

Konseptet Concordia Augusta ble kultivert innenfor keiserkulten. Augusta (flertall Augustæ; gresk: αὐγούστα) var en romersk keiserlig ærestittel som ble gitt keiserinner og opphøyde kvinner i den keiserlige familie. Betegnelsen var den feminine utgaven av Augustus (keiser). Dedikasjonsinskripsjoner til henne, på vegne av keiserne og medlemmer av den keiserlige familie, var vanlige.[6][7]

Kristen martyr[rediger | rediger kilde]

Concordia var også navnet på en kristen martyr under keiser Decius. Hun levde i Roma rundt år 250, og blir minnet 18. februar, blant annet som dansk navnedag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Noreña, Carlos F. (2011): Imperial Ideals in the Roman West: Representation, Circulation, Power, Cambridge University Press, s. 132.
  2. ^ «concord (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ Claridge, Amanda (1998): Rome: An Oxford Archaeological Guide. New York: Oxford University Press. I seksjonen om Tempelet Concordia Augusta
  4. ^ «Concordiatempel» Arkivert 23. november 2015 hos Wayback Machine., Digitales Forum Romanum
  5. ^ «Temple of Concordia». Arkivert fra originalen den 8. februar 2012
  6. ^ Wilson, H.L. (1912): [«A New Collegium at Rome»] i: American Journal of Archaeology (Archaeological Institute of America) 16 (1): 94–96. doi:10.2307/497104. JSTOR 497104.
  7. ^ Richardson, jr, L. (1992): A New Topographical Dictionary of Ancient Rome, JHU Press, s. 100

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]