Conan ødeleggeren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Conan ødeleggeren
orig. Conan the Destroyer
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Sjanger Action - Fantasy - Eventyr
Regissør Richard Fleischer
Produsent Raffaella De Laurentiis
Manus Stanley Mann
Roy Thomas
Gerry Conway
Musikk Basil Poledouris
Sjeffotograf Jack Cardiff
Klipp Frank J. Urioste
Filmselskap Dino de Laurentiis
Utgitt USA 29. juni 1984
Norge 22. november 1984
Lengde 103 min
Aldersgrense 16 år (1984)
Budsjett $18 millioner
Forløper Conan the Barbarian
Oppfølger Red Sonja
IMDb
Medietilsynet

Conan ødeleggeren (originaltittel: Conan the Destroyer) er en amerikansk action-, fantasy- og eventyrfilm fra 1984 regissert av Richard Fleischer. Hovedrollen som Conan spilles av Arnold Schwarzenegger, mens andre sentrale roller spilles av Grace Jones, Wilt Chamberlain, Sarah Douglas og Mako.

Conan ødeleggeren er en oppfølger til Conan the Barbarian, men er langt mindre voldelig og mer familievennlig enn den første filmen. Den ble ikke så suksessfull som den første filmen[1] og ble skuffende for de fleste fans av den første filmen.[2]

Filmen fikk lunken mottakelse av de amerikanske kritikerne og gjorde det også dårligere på amerikanske kinoer enn den første filmen.

Conan ødeleggeren ble i 1985 etterfulgt av Red Sonja.

Handling[rediger | rediger kilde]

Conan er ute på tur sammen med sin nye følgesvenn Malak da de plutselig blir angrepet av en stor gjeng med soldater. Conan og Malak gjør kort prosess med dem alle sammen, inntil kun to står igjen. Den ene av dem tar av seg hjelmen sin og presenterer seg som dronning Taramis (Tracey Walter). Hun trenger Conans tjenester, og tilbyr å vekke Valeria til live igjen hvis han hjelper. Oppdraget går ut på å eskorte dronningens unge niese, prinsesse Jehnna (Olivia d'Abo), på hennes søken etter et gyldent horn. Hun er nemlig født med et spesielt fødselsmerke, og når hun kommer i den rette alderen så vil hun føle seg dratt mot gjemmestedet til dette hornet. Conan aksepterer noe motvillig, mot lovnaden om at hans elskede skal bringes tilbake til live. I tillegg til Conan og Malak skal også dronningens sendemann Bombaata (Wilt Chamberlain) være med på turen, hans jobb er å beskytte Jehnnas jomfrudom. På veien gjennom byen kommer de forbi en ung dame som står og kjemper alene mot seks andre. Hun er også lenket fast til bakken, og prinsesse Jehnna befaler Conan å hjelpe henne. Med denne hjelpen kommer hun seg fri, og følger etter Conan for å tilby sin hjelp. Hun introduserer seg som Zula (Grace Jones), en amasone. Litt senere plukker de også med seg Conans gamle kamerat, trollmannen Akiro (Mako). Første stopp er et krystallslott midt i et vann, hvor trollmannen Toth Amons er i besittelse av en stor diamant som trengs for å lede dem videre til hornet. Etter mye bestrebelser klarer Conan å drepe trollmannen. Derfra går veien til et mystisk steinfort hvor hornet befinner seg. Dypt inne i fortet må prinsessen plassere diamanten på et bestemt sted for at hun skulle kunne forserer en hindring og hente hornet. På veien ut må de kjempe seg fri fra en hær som vokter hornet. Deretter blir Conan og de andre utsatt for et komplott fra dronningens sendemann. Prinsessen og sendemann rir så sammen tilbake til dronning Taramis' slott med hornet i sin besittelse. Under en seremoni plasserer prinsessen hornet på en statue som skal vekke til live Dagoth-guden. Men det hun ikke vet er at dronningen har til hensikt å ofre henne til guden. Conan avverger imidlertid drapet, noen som gjør at Dagoth-statuen forvandles til en enormt monster.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Innspillingssted: Mexico.

Anmelderne og publikum[rediger | rediger kilde]

Filmen fikk dårlig mottakelse av anmelderne og har bare oppnådd 29% på Rotten Tomatoes (2009).[3] Filmen oppnådde moderat suksess på amerikanske kinoer hvor den innbrakte $31 millioner ($8,5 millioner mindre enn den første filmen).[4] Den havnet på en 27-plass over de meste innbringende filmene på amerikanske kinoer i 1982 (like etter Friday the 13th: Final Chapter og Dødsmarkene, og like foran Dune).[5]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Olivia d'Abo ble tidelt nidprisen Razzie Award i kategorien «verste nykommer» og ble i tillegg nominert i kategorien «verste kvinnelige birolle».[6]

Grace Jones ble nominert til en Saturn Award i kategorien «beste kvinnelige birolle».[6]

I Norge[rediger | rediger kilde]

DVDarkivet gav filmen relativt dårlig omtale i 2003. Anmelderen skrev følgende i sin konklusjon: «En temmelig dårlig oppfølger egentlig, men ikke verre enn at man vil finne en del underholdende, kanskje gjerne ufrivillig morsomt».[7]

I rollene[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nett-TV[rediger | rediger kilde]