Colón (Panama)
Colón er en havneby ved Panamas karibiske kyst. Byen ligger ved innløpet til Panamakanalen, og er hovedstad i provinsen Colón og har i lange perioder vært Panamas nest største by. Opprinnelig var Colón begrenset til øya Manzanillo. Etter at den amerikanske kanalsonen ble avviklet, har byen blitt utvidet til også å omfatte Cristóbal, Rainbow City, Margarita og Coco Solo, samt den tidligere basen for USAs hær, Fort Gulick.
Historie[rediger | rediger kilde]
Flere byer ble grunnlagt i området i den spanske kolonitida, deriblant Nombre de Dios og Portobello, men i tur og orden ødelagt av pirater. I 1850 grunnla amerikanerne byen som den atlantiske endestasjonen for jernbanen over Panamaeidet. I denne perioden økte trafikket over eidet sterkt på grunn av gullrushet i California. Gullgraverne fant veien via Panama tryggere og lettere enn å krysse USA.
I perioder ble byen av det den amerikanske kolonien kalt Aspinwall, mens de spansktalende kalte byen Colón, den spanske formen for Columbus. Som følge av jernbanebyggingen ble det anlagt en molo fra byen på øya Manzanillo til fastlandet, og grøfting ble foretatt i den vannsyke jorda for å kunne bygge større bygninger.
Mye av byen brant under en borgerkrig i Colombia, som Panama var en del av, i 1885, og en ny storbrann raste i 1915. I 1948 ble den sørøstre delen av øya Manzanillo erklært som en frihandelssone, og sonen har siden blitt utvidet.
Mens Colón hadde sin økonomiske blomstring, hadde byen nattklubber, kabareter og kinoer. Byens borgere var stolte av byen, av den pent vedlikeholdte byen og de mange fremstående menneskene fra byen. Politisk uro på 1960-tallet innledet imidlertid et forfall, som ble forsterket under diktaturene til Omar Torrijos Herrera og Manuel Noriega mellom 1968 og 1989.
I de senere årene har arbeidsløsheten ligget rundt 40 %, og andelen fattige er enda høyere. Narkotikamisbruk og fattigdom har bidratt til høy kriminalitet og vold, noe som flere panamanske regjeringer ikke har klart å redusere.
Befolkning[rediger | rediger kilde]
I 1900 var det ca. 3 000 innbyggere i Colón. Byen vokste sterkt i forbindelse med byggingen av kanalen, og i 1920 bodde det 31 203 mennesker i Colón. I 2000 lå befolkningstallet på ca. 204 000.
Med byens økonomiske forfall forlot store deler av overklassen og middelklassen byen, noe som gjorde byen mindre etnisk sammensatt enn før. Grupper av nordamerikanske, greske, italienske, jødiske, kinesiske og sørasiatiske eksilmiljøer forlot byen til fordel for Panama by, kanalsonen og utlandet. I dag finnes ennå noen sørasiatiske og arabiske miljøer i velstående deler av byen så vel som i lukkede samfunn utenfor byen. De fleste i Colón er enten av vestindisk opphav, eller er spansktalende mestiser. Engelsk språk lever blant noen av etterkommerne etter vestindiere som kom for å bygge kanalen.