Cocker spaniel
| Cocker spaniel | |||
|---|---|---|---|
| Cocker, engelsk cocker spaniel | |||
 | |||
| Hundetype | Apporterende hunder, spaniel | ||
| Opprinnelse | Storbritannia | ||
| Egenskaper | Familiehund, jakthund | ||
| Livsløp | 10-14 | ||
| Størrelse | Mellomstor (12-15 kg) | ||
| Passer for | Alle | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gr. 8 seksjon 2 (FCI #005) | ||
| AKC | Sporting | ||
| CKC | Sporting | ||
| KC | Gundog | ||
| UKC | Gun Dog Breeds | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Cocker spaniel (FCI #005) er en mellomstor spaniel som hører inn blant de apporterende hundene. I Norge kalles den også i all enkelhet bare cocker, mens den mange andre steder i verden gjerne benevnes som engelsk cocker spaniel, fordi det også finnes en amerikansk cocker spaniel.
Opprinnelse[rediger | rediger kilde]
Akkurat når cocker spaniel oppsto er litt uklart, men det skjedde med stor sikkerhet i England. Trolig har den et opphav som inkluderer, gjennom andre spaniels, den spanieltypen som alt fantes i Storbritannia på 1400-tallet. Cocker spaniel eksisterte der på 1700-tallet, men rasen ble nok ikke endelig utformet før mot slutten 1800-tallet. Cocker spaniel og engelsk springer spaniel ble før denne tid regnet som varianter av samme hunderase, men så ble rasen av vektmessige årsaker delt i en stor (springer) og en mindre type (cocker). I 1840 kan man lese i Encyclopedia of Rural Sports at cockeren veide mellom 5,4 kg og 9 kg. På denne tiden var det heller ikke uvanlig at cocker spaniel og springer spaniel ble født i et og samme kull.
Som de fleste spaniels er også cocker spaniel en ypperlig jakthund, og det var for slike formål den opprinnelig ble avlet. Det kan imidlertid se ut som at spanielrasene utelukkende ble benyttet som kortjagere før 1850, for det finnes ingen referanser til at de fungerte som apporterende hunder. Senere på 1800-tallet dukket det også opp en rekke andre spaniels, med blodslinjer fra denne linjen. Etter at den britiske spanielklubben ble dannet i 1885 ble cocker og den nye spirngeren til å begynne med bedømt i showringen etter samme rasestandard, men etter hvert fikk de hver sin standard, da The Kennel Club i 1893 delte typene i to ulike raser, og i dag er det mye mer en størrelsen som skiller cocker og springer. I England ble The Cocker Spaniel Club dannet i 1902, etter at vektgrensen ble opphevet. I USA ble også amerikansk- og engelsk cocker separert som egne raser av American Kennel Club i 1946.
Akkurat når rasen kom til Norge er ukjent, men det var relativt tidlig. Norsk Spaniel Klub ble dannet alt i 1935. I Norge er cocker spaniel den mest kjente av spanielrasene, men i den siste tiden har cavalier king charles spaniel vært mer populær. På verdensbasis er imidlertid cockeren den mest populære av spanielene. Etter hvert som årene har gått har rasen blitt stadig mer «forfinet», og det har oppstått noen ekstremiteter og defekter som følge oppdretterens selektering i avlen.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Cocker spaniel gir i dag et kompakt og svært feminint uttrykk, på grunn av den lange, ofte svakt bølgete (fall) pelsen og de ekstremt lange ørene. Hodet er langt og skallen velutviklet og utmeislet. Markert stopp og et kvadratisk snuteparti med sterke kjever. Halsen er måtlig lang, muskuløs og uten løshud. Kroppen er sterk og kompakt, og brystkassen velutviklet med godt buende ribben. lendet er kort og bredt. Krysset er bredt og muskuløst. Halen skal være lavt ansatt, i nivå med ryggen. Rasen ble tidligere halekupert, men kupering er ikke lenger tillatt i en rekke land, blant annet Norge. Bena er muskuløse og relativt korte og ender opp i runde, tette labber med tykke poter.
Pelsen er lang og skal være slett og silkeaktig (aldri stri, bølget eller krøllet, selv om såkalt fall er normalt), men ikke for rikelig. Behåringen skal danne såkalte faner på kroppen og benas baksider. Alle farger og kombinasjoner er tillatt, men hos ellers ensfargede individer er hvitt kun tillatt i brystet.
Hannene skal ifølge FCI være omkring 39-41 cm i skulderhøyde, mens tispene skal være ca. 38-39 cm høye. Vekten skal ligge på ca. 12,5-14,5 kg. Det skal imidlertid påpekes at den britiske standarden sier hannene kan være 38-43 cm og tispene 38-41 cm i skulderhøyde, og at vekten ligger på ca. 12-15 kg. Det er således en viss forskjell mellom FCI og The Kennel Club.
En veldig fin hund hvis du har lyst til å drive med lydighet.
Bruksområde[rediger | rediger kilde]
Cocker spaniel ble i utgangspunktet avlet som jakthund fugl og småvilt, opprinnelig i samband med såkalt nettjakt. Den ble opprinnelig regnet som en kortjagende settertype, men den blir i dag regnet som en kortjagende apporterende jakthund med ypperlige egenskaper i kupert terreng. Søket er hva jegere gjerne kaller hardt drivende, som regel 10-15 meter fra jegeren. Den har også ypperlige egenskaper som vannapportør.
Cocker spaniel har imidlertid også en rekke andre flotte egenskaper som brukshund, ikke minst på grunn av rasens utmerkede luktegenskaper. Mange steder brukes den da også som tjenestehund, både som ettersøkshund og narkotikahund. Den hendige størrelsen tatt i betraktning, er det nærmest bare fantasien som kan sette grenser for hva denne energiske hunden kan brukes til. Den er som kjent også en populær familiehund og utstillingshund.
Atferd[rediger | rediger kilde]
Cocker spaniel er full av energi og regnes som en svært aktiv, iherdig og livlig hunderase, så som familiehund gjør den seg absolutt best i en aktiv, turglad familie. Gjerne en der mor eller far også er jeger og kan ta med hunden på jakt. Cockeren er glad og leken, men også viljesterk og selvstendig, så den trenger dressur. Den passer bra i en familie som også har barn, og den kan tilpasses et liv i en leilighet i bystrøk, bare den får nok mosjon. I så måte bør den mosjoneres daglig. Såkalte «innehunder» kan klare seg med at pelsen stelles skikkelig et par ganger om uken, men er den mye ute bør man regne med mer.
En studie av Podberscek og Serpell (1996) avdekket at ensfarga cocker spaniel oftere var aggressive enn partyfarga. Blant ensfarga var røde oftere aggressive enn sorte individer.[1]
Annet[rediger | rediger kilde]
Rasen trenger et utvidet pelsstell som må tilpasses de behov denne tildels langhårede rasen har. Det er også kjent at cocker er tildels arvelig belastet med problemer som omhandler ører og øyne (PRA), samt AA og HD. På generelt grunnlag kan imidlertid rasen regnes som normalt sunn.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Podberscek, A.L. and Serpell, J.A. (1996) The English Cocker spaniel: preliminary findings on aggressive behaviour. Applied Animal Behaviour Science 47, 75–89.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) English Cocker Spaniel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) English Cocker Spaniel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Norsk Spaniel Klub
