Cochinkina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Cochinkina (fransk Cochinchine) var tidligere den sørligste delen av Vietnam. På et enda tidligere tidspunkt dekket betegnelsen et geografisk område som i tillegg omfattet deler av dagens Kambodsja. Enda tidligere var det betegnelse for det sentrale og nordlige Vietnam.

Det første navnet man kjenner for Vietnam er Jiaozhi (交趾; pinyin: Jiāozhǐ). Det var det navnet dets kinesiske herskere brukte. Det er et navn med røtter i legendenes verden: Jiaozhi, eller Giao Chi, skulle ha vært et rike sør for «de fem fjellkjedene» på Sanhuangwuditiden.

I 111 f.Kr. ble Jaozhikommandanturet opprettet av det hankinesiske Wudi-regimet. Kineserne opprettet samtidig også to andre kommandanturer i det vietnamesiske området: Jiuzhen og Ri'nan. I 939 utropte Ngô Quyền seg til konge over Cochinriket og med det begynte Ngo-dynastiet.

Det var portugiserne som i 1530-årene skapte betegnelsen Cochinkina, om med det mente de sannsynligvis i grunnen hele Vietnam, som den gang var det som i dag er nord- og midt-Vietnam. Ordet var avledet nettopp av det kinesiske Jiaozhi, som portugiserne gjengav som Caochi eller Cochin. Men ettersom det i det portugisiske veldet allerede fantes en annen portugisisk koloni ved navn Cochin (en havneby sør i India), ble Kina tilføyd for å unngå forveksling.

Under franskmennenes kolonivelde ble navnet Cochinchine med Saigon som hovedstad. De to andre delene av Vietnam kalte franskmennene Annam og Tonkin.

Blant vietnameserne kalles det som må menes med Cochinkina for Nam Bộ, som betyr «det sørlige grenseland».