Clyde McPhatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Clyde McPhatter
Født15. nov. 1931[1][2]Rediger på Wikidata
Durham
Død13. juni 1972[1][2]Rediger på Wikidata (40 år)
Teaneck
The Bronx
BeskjeftigelseSanger, gitarist Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA
UtmerkelserGrammy Hall of Fame Award (1998)
Rock and Roll Hall of Fame (1987)[3]
Musikalsk karriere
SjangerSoulmusikk, populærmusikk
InstrumentVokal
StemmetypeTenor
Aktive år1950
PlateselskapMercury Records, Atlantic Records
IMDbIMDb

Clyde McPhatter (født 15. november 1932 i Durham i Nord-Carolina, død 13. juni 1972 i The Bronx i New York[4]) var en betydningsfull USA-amerikansk sanger innen rhythm-and-blues-sjangeren.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

McPhatter vokste opp i den svarte bydelen Hayti i Durham i en religiøs protestantisk familie, og var tidlig aktiv i sanggrupper i den lokale baptistkirken. Hans mor het Beulah (eller kanske Eva) til fornavn; hans far George McPhatter, og han var pastor i den menigheten. Allerede som femåring begynte han å synge i farens gospelkor sammen med sine tre brødre og tre søstre. Da han var ti år gammel var Clyde sologsanger (barnesopran) i koret.[5]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter at familien flyttet til Teaneck i New Jersey fortsatte han å synge der. Han gikk på Chelsior High School, og arbeidet deltid i en dagligvarehandel. Etter at familien flyttet atter en gang, til New York City var han med på oppstarten av Mount Lebanon Singers, en populær gospelgruppe, i 1947.

I 1950 ble McPhatter med i Billy Ward & the Dominoes, og han var med på innspillinga av hitlåten «Sixty Minute Man» i 1951. I 1953 forlot han gruppa og startet isteden The Drifters, som fikk kontrakt med Atlantic Records. Gruppa hadde slagere som «White Christmas» og «Whatcha Gonna Do».

Etter et par år gikk McPhatter i gang med solokarriere, og han hadde flere populære låter (hovedsakelig i USA): «Love Has Joined Us Together» (med Ruth Brown), «Treasure of Love», «Seven Days», «Without Love (There Is Nothing)», «Long Lonely Nights», «Just To Hold My Hand», «Come What May», «A Lover's Question», «Ta Ta» og «Lover Please». Sistnevnte lå i 1962 fem uker på den norske VG-lista, med en sjetteplass som beste notering.[6]

Utover i 1960-årene gikk det nedover med karrieren, mye på grunn av alkoholisme og ustadig livsførsel.

Han døde av et hjerteslag i Teaneck i New Jersey i 1972.

Hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

I 1987 ble Clyde McPhatter innvotert i Rock and Roll Hall of Fame som soloartist,[7] og året etter som medlem av The Drifters.[8]

I 1993 utgav USAs postvesen et frimerke med McPhatter.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID clyde-mcphatter[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Tidsskriftet Jet 29. juni 1972, side 53.
  5. ^ Arnold Shaw: Honkers And Shouters. The Golden Years Of Rhythm And Blues. New York: Crowell-Collier Press, 1978, s. 381.
  6. ^ Oppføring på VG-lista; besøkt 17. januar 2016.
  7. ^ Omtale av McPhatter på nettstedet Rock and Roll Hall of Fame; besøkt 16. januar 2016.
  8. ^ Omtale av The Drifters på nettstedet Rock and Roll Hall of Fame; besøkt 16. januar 2016.
  9. ^ Se omtale på nettstedet US Stamp Gallery; besøkt 16. januar 2016.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Artikkel om McPhatter i Jan Sneum: Politikens rock-leksikon – Udenlandsk rock gennem 40 år, Politikens Forlag 1992, side 362 f.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]