Clemens Brentano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Clemens Brentano

Clemens Wenzeslaus Brentano de La Roche (født 8. september 1778, død 28. juli 1842) var en tysk poet og forfatter. Ved siden av Achim von Arnim var han den viktigste representanten for Heidelberg-romantikerne.

Han var andre sønn av Frankfurt-kjøpmannen Peter Anton Brentano (fra slekten Brentano di Tremezzo) og Maximiliane von La Roche, en av Goethes ungdomsforelskelser.

Brentano studerte i Halle og Jena, og bosatte seg senere i Heidelberg, Wien og Berlin. Han var en nær venn av Wieland, Herder, Goethe, Friedrich Schlegel, Fichte og Tieck.

I 1801 flyttet han til Göttingen, og ble kjent med Achim von Arnim. I 1804 flyttet han igjen til Heidelberg og arbeidet med Arnim med Zeitungen für Einsiedler og Des Knaben Wunderhorn. I årene mellom 1808 og 1818 levet han mest i Berlin, og fra 1819 til 1824 i Dülmen, Westfalen.

Til hans tallrike søsken hørte Bettina Brentano, Georg Brentano, Christian Brentano, Sophie Brentano, Ludovica Brentano («Lulu»), Kunigunde Brentano («Gunda»), som var gift med den romantiske rettsteoretikeren Friedrich Carl von Savigny, samt Magdalene («Meline») Brentano (gift von Guaita).

Dikt[rediger | rediger kilde]

  • Eingang
  • Frühlingsschrei eines Knechtes
  • Abendständchen
  • Lore Lay
  • Auf dem Rhein
  • Wiegenlied
  • An Sophie Mereau
  • Ich wollt ein Sträusslein binden
  • Der Spinnerin Lied
  • Aus einem kranken Herzen
  • Hast du nicht mein Glück gesehen?
  • Frühes Lied
  • Schwanenlied
  • Nachklänge Beethovenscher Musik
  • Romanzen vom Rosenkranz
  • Einsam will ich untergehn
  • Rückblick