Class One
Class One World Powerboat Championship (Offshore Class One) er betegnelsen for den største offshore båtracingklassen.
Båtene[rediger | rediger kilde]
I klassen kjøres det med katamaraner på omtrent 14 meter lenge og 3,5 meter brede, bygget i komposittmaterialer. De har to V8 eller V12 bensinmotorer på maks 928 hestekrefter per motor. Båtene gjør ca. 140 knop (260 km/t), og skal veie minst 4,8 tonn ved målpassering. Båtene styres av to piloter, en fører som styrer, og en trottelmann som tar seg av speed, gir og trim. Båtene har rustfrie propeller med fem eller seks blad,
Tidligere gikk båtene på fri eksos, men etter nye regler i 2009 må alle ha eksosutslippet ned i sjøen, som demper støyen fra 120 til 100 desibel. Etter en ulykke i 2009 hvor en Victory Team båt krasjet i Dubai og begge pilotene omkom, ble alle kokpitene bygd om med ekstra skott foran og bak. I tillegg ble toppen av kokpit forsterket for å tåle større belastning.
Arrangørland[rediger | rediger kilde]
Løpene kjøres blant annet i Norge, Sverige, Brasil, Italia og Dubai. I Norge arrangeres racene under selskapet Norwegian Grand Prix.
Norske båter[rediger | rediger kilde]
Fra Norge har det vært flere båter: «Spirit of Norway» (Bjørn Rune Gjelsten – 5 VM titler), «Valentino» og «Jotun» (eid av Andreas Ove Ugland), «Welmax 90» og Welmax 91, med den første og eneste kvinnelige føreren i verden, Marit Strømøy, Zabo Racing med båten «91 Relekta» og «Hydrolift» som var med i konkurransen en kort periode fra 2004. Kjell Inge Røkke har også vært pilot for italienskeide Jolly Motor.
- «BP Valentino» - Andreas Ove Ugland, Jann Hillestad
- «Spirit of Norway» – Bård Eker
- «Spirit of Norway» – Kjell Inge Røkke
- «Spirit of Norway» – Bjørn Rune Gjelsten
- «Hydrolift» – Bård Eker
- «Jotun» – Andreas Ove Ugland, Inge Brigt Aarbakke, Jørn Tandberg, Christian Zaborowski
- «Welmax 90» – Kolbjørn Selmer, Jørn Tandberg
- «Welmax 91» – Marit Strømøy
- «91 Relekta» – Christian Zaborowski
Verdensmesterskap[rediger | rediger kilde]
VM i Class One består av 16 runder fordelt på åtte arrangementsteder (2011). Banene er på mellom 55 og 75 nautiske mil, fordelt på runder. Vinneren er den som får flest poeng sammenlagt i sesongen. Listen viser sammenlagtvinnere fra 1992:
- 1992: Walter Ragazzi (
) - Jukka P. Mattila (
) - 1993: Khalfan Harib (
) - Ed Colyer (
) - 1994: Luca Ferrari () - Norberto Ferretti ()
- 1995: Saeed ASl Tayer () - Felix Serralles (
) - 1996: Saeed ASl Tayer () - Felix Serralles ()
- 1997: Laith Pharaon (
) - John Tomlinson () - 1998: Steve Curtis (
) - Bjørn Rune Gjelsten (
) - 1999: Randy Scism () - Ali Nasser ()
- 2000: Ali Nasser () - Khalfan Harib ()
- 2001: Mohammed Al Marri () - Saeed ASl Tayer ()
- 2002: Steve Curtis () - Bjørn Rune Gjelsten ()
- 2003: Steve Curtis () - Bjørn Rune Gjelsten ()
- 2004: Steve Curtis () - Bjørn Rune Gjelsten ()
- 2005: Steve Curtis () - Bård Eker ()
- 2006: Steve Curtis () - Bjørn Rune Gjelsten ()
- 2007: Arif Saif Al Zafeen () - Jean M. Sanchez (
) - 2008: Mohammed Al Marri () - Nadir bin Hendi ()
- 2009: Arif Al Zafeen () - Nadir bin Hendi ()
- 2010: Arif Al Zafeen () - Nadir bin Hendi ()
