Clara Holst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Clara Holst (født 4. juni 1868 i Kristiania, død 15. november 1935 samme sted) var en norsk språkforsker, kjent som den første kvinne som oppnådde doktorgrad fra Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania.

Hun tok examen artium i 1889 som privatist ved Nissens Pikeskole, og ble preseterist. Hun ble deretter den første kvinne som studerte og oppnådde «sproglig-historisk lærereksamen» (dagens cand.philol.) (1890–96). Hun hadde under denne studietiden ved universitetet Johan Storm som sin såkalte «privatpreseptor» (veileder).

Etter studieopphold i Cambridge, ved Sorbonne, Leipzig, Berlin og København, disputerte hun med en avhandling om nedertyske lånord i dansk (1903). I dette arbeidet hadde hun støtte fra og fikk faglig veiledning av Sophus Bugge. Derpå underviste hun i korte perioder ved Aars og Voss' skole i Kristiania, før hun var professor ved Wellesley College i Boston 1906/07, samt ved University of Kansas 1907/08. Begge steder underviste hun hovedsakelig i tysk, men gav også timer i norrønt og moderne norsk.

Hun ble utnevnt av Kongen i statsråd til et adjunktembete ved Hamar Katedralskole i 1910, men tiltrådte ikke stillingen på grunn av uenighet med skolens rektor om timeplanen. Hun ble bare tilbudt begynnerundervisning i tysk, mens skolens mannlige lærere skulle ha gymnasundervisningen. Det fant hun seg ikke i, og sa dermed fra seg embetet. Antonie Tiberg, som var innstilt som nummer to til stillingen, ble dermed utnevnt isteden.

Holst var søster til Axel Holst og sønnedatter til Frederik Holst, begge professorer ved Universitetet. Ved Universitetet i Agder finnes det en «Clara Holsts auditorium». Hennes virke er biografert i Ernst Håkon Jahr, Clara Holst – kvinnelig pionér i akademia i Norge (2006).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]