Clapham

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Clapham
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Distrikt: Lambeth
Admin. grevskap: Stor-London
Seremon. grevskap: Stor-London
Status Sted i Indre London

Clapham er et område i sørlige London i bydelen London Borough of Lambeth.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fra parkanlegget i Clapham Common. Common betyr felles.

Clapham dateres tilbake til angelsaksiske tider: navnet er antatt å være avledet fra angelsaksiske clopp(a) + hām eller hamm i betydningen bondegård/inngjerding nær en åskam.

I henhold til historien om Clapham-familien, vedlikeholdt av College of Arms, skjenke kong Eadgar I av England landområdet Clapham til Jonas, sønn av «hertug av Lorraine», og Jonas var deretter kjent som Jonas «de [av] Clapham». Familien holdt landområdet inntil Jonas’ tippoldebarn Arthur skiftet side med Vilhelm Bastarden i løpet av den normanniske invasjonen i 1066. Av den grunn tapte Arthur sine landområder, til tross for at Vilhelm var seierrik, og Arthur og hans familie flyktet nordover (hvor Clapham-familien ble siden, hovedsakelig i Yorkshire).

Clapham opptrer i Dommedagsboken som «Clopeham». Det ble da holdt av en Goisfrid (Geoffrey) de Mandeville, og dens aktiva var 3 huder, 6 ploger, 5 aker med eng, og ga fra seg £7 10s 0d. Det var lokalisert i «Brixton hundred», det vil si herred.[1]

På slutten av 1600-tallet ble store bondehus bygget der, og gjennom hele 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet var det foretrukket av rike handelsfamilier fra City of London som bygget mange store og kostbare hus og villaer rundt Clapham Common og i Gamlebyen, Old Town. Samuel Pepys tilbrakte de siste to årene av sitt liv i Clapham og levde med sin venn, protesjé ved admiralitet og tidligere tjener William Hewer inntil han døde der i 1703.

På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet bodde «Clapham-sekten», en gruppe av sosiale reformatorer fra øverste samfunnsjikt, hovedsakelig evangelikalske anglikanere, rundt Clapham Common. Sekten besto blant annet av William Wilberforce, Henry Thornton og Zachary Macaulay, far til historikeren Thomas Macaulay, foruten også William Smith, MP, dissenteren og unitaristen. De var meget prominente i sine politiske kampanjer for opphevelse av slaveri og barnearbeid, og for fengselsreformer. De fremmet også misjonsaktiviteter til de britiske kolonier.

Etter at jernbanenettet vokste fram utviklet Clapham seg til en forstad for beboere som pendlet til sentrale London, og ved 1900 hadde stedet mistet sin interesse for de øvre klassene. Det meste av de gradiøse husene hadde blitt revet i løpet av midten av årehundret, skjønt det er fortsatt noen gjenværende i Clapham Common og Gamlebyen. I løpet av 1900-tallet ble Clapham sett på som en lite bemerkelsesverdig forstad og ofte omtalt som representant for vanlige folk: derav ordlyden «en mann på Clapham-bussen».

Imidlertid, i nyere tid har stedet gjennomgått betydelig fornyelse, og er nå sett på som et fasjonabelt sted å leve for middelklassen som har enkel kommunikasjon inntil sentrale London og er en hovedterminal for transport ut til flyplassene Heathrow og Gatwick, og videre til sørlige England.

Clapham var lokalisert i fylket Surrey inntil fylket London ble dannet i 1889. Det ble en del av den nye distriktet Metropolitan Borough of Wandsworth i 1900, men i 1965 ble Clapham overført til distriktet London Borough of Lambeth.

Kjent tidligere og nåværende beboere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Clapham – bilder, video eller lyd