Havelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Clangula»)
Havelle
Nomenklatur
Clangula hyemalis
Linnaeus, 1758
Populærnavn
havelle[1]
(isand)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenAndefugler
FamilieAndefamilien
Miljøvern
Norsk rødliste:
For fastlandet:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[2]
-----
For Svalbard:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[3]

Økologi
Habitat: hekker på bakken nært vann
Utbredelse: Nord-Atlanteren, Alaska, nordlige Canada, nordlige Europa og Russland
Clangula hyemalis

Havelle eller isand (Clangula hyemalis) er en kystbunden dykkende sjøfugl og dykkand i andefamilien.

Havella er en ganske liten and med totallengde 39–47 cm og vingespenn på 65–82 cm. Fuglen veier 600–1000 gram. De voksne hannene har lange midtre halefjær på 10–15 cm. Havella har rundt hode og kort nebb. Vingene er mørke og ganske smale og spisse. I flukt holder fuglen vingene bakover og lavt og flakser med smidige kjappe vingeslag.

Havella har minst tre ulike drakter gjennom året. I alle draktene er fuglen broket i hvitt, brunt og svart, og med helmørke vinger.

Havellas sang består av en tonerein, nasal, litt jodlende lyd som kan skrives som a a-aulí eller ah au-audeli og minner om klarinett.

Havella hekker i fjell- og tundraområder, både i innsjøer og havbukter, på Island, i Skandinavia, Svalbard, Novaja Semlja, Russland, Grønland, Canada og Alaska. Den er trekkfugl og overvintrer i kystområder i Europa, Kina, Korea, Japan, og Nord-Amerika.

Den norske hekkebestanden er trolig på 5000–10 000 par. Flest hekkende par finnes på Finnmarksvidda og i Varanger. Her kan fuglene treffes både inne på vidda og ute ved kysten, alltid ved små ferskvannsdammer. Ellers i Nord-Norge kan havella også hekke vanlig, mest typisk i bjørkebeltet og vierregionen. Kystnær hekking forekommer så langt sør som til Velfjorden ved Brønnøysund. I Sør-Norge hekker havella sparsomt i sentrale fjelltrakter så langt sør som til sentrale deler av Hardangervidda.

Fuglene spiser mest vannlevende insekt, muslinger, bløtdyr og krepsdyr, men også fisk, flerbørstemarker og pigghuder.

Havellene lever i monogame par. De blir kjønnsmodne i tredje leveår. Fuglene kommer til hekkeplassene i april-mai, av og til i juni. Reiret er en grop på bakken, sparsomt foret med gress og lyng. Det ligger nær ferskvann, gjerne på en holme. Hunnen legger 6–9 egg rundt midten av juni. Hannene blir i reirområdet ennå litt, men flokker seg sammen med andre hanner lenge før klekkinga. Hunnen ruger i 24–29 døgn. Ungene drar fra reiret så snart de er tørre. Hunnen er sammen med de til de er flygedyktige 35–40 døgn gamle. Havellene har ett kull i året.

De norske havellene overvintrer ute ved kysten eller i fjordene sammen med haveller og andre ender lengre østfra. Trolig finnes det 50 000–100 000 haveller på norskekysten vinterstid, de fleste i Nord-Norge. Om våren flyr de inn til hekkeplassene. Dette trekket går for seg om kvelden og natta, og treklangen til havellene er lett kjennelig i halvmørket.

Jakt[rediger | rediger kilde]

I Norge kan toppand jaktes på i hele landet i perioden 10. september til 23. desember. Dette gjelder til og med 2016.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022. 
  2. ^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av havelle Clangula hyemalis som NT for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 
  3. ^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av havelle Clangula hyemalis for Svalbard»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 25. mars 2023. 
  4. ^ «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 2 (FOR-2012-03-01-190)» (norsk). Lovdata. Besøkt 12. september 2014. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Svensk wikipedia.
  • Norsk fugleatlas, 1994.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]