Clément Marot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Clément Marot.

Clément Marot (født 1496 eller 1497 i Cahors, død 1544 i Torino) var en fransk dikter.

Marots far, Jean Marot (1463–1523), som også var dikter, var kammertjener hos Frans I. Sønnen studerte i Paris, ble i 1519 page hos kongens søster, vant kongens gunst med diktet «Le temple de Cupidon», dro med ham til Italia og ble i 1525 tatt til fange i slaget ved Pavia, men ble raskt befridd fra fangenskapet.

I 1526 ble han fengslet, beskyldt for kjetteri. Han satt først i Châtelet, deretter i Chartres, men ble løslatt av Frant I som han hadde skrevet et dikt til. I fengselet satiriserte han over sine anklagere og dommere i det allegoriske dikter «L'enfer».

Han ble igjen anklaget for å være kalvinist, denne gangen av Sorbonnen, og flyktet i 1535 til dronning Marguerite av Navarra og videre fra henne til hertuginne Renée i Ferrara, hvor han gikk over til protestantismen. Siden dro han til Venezia og i 1536 tilbake til Frankrike, hvor han hadde kongens beskyttelse inntil 1542, da han igjen fikk Sorbonne på nakken, denne gangen med en oversettelse av Davids salmer. Dette gjorde at han måtte flykte til Genève og derfra videre til Torino.

I Marots diktning møtes renessansen og reformasjonen. Det gikk ut fra middelalderen, men ble etterhvert mer og mer preget av den nye tidens ånd og tenkemåte ettersom han ble påvirket av de klassiske dikterne og av de italienske humanistene. Som hoffmann og hoffdikter utdannet han seg til en vittig, konverserende og åndfull poet.

Han gjorde seg bemerket som salmedikter, og hovedtyngden i det hugenottiske salmeverket Pseaumes de David mis en rime francaise par Clément Marot & Theodore de Beze kommer fra ham. I Norsk Salmebok er han representert med en salme.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Ilnokole.jpgSalmonsens konversationsleksikon: Denne artikkelen stammer hovedsakelig fra det danske Salmonsens konversationsleksikon 2. utgave (1915–1930).