Plymouth

Plymouth
	; Vist i England
Land	Storbritannia
Konst. land	England
Region	Sørvest-England
Adm. grevskap	Intet
Seremonielt grevskap	Devon
Status	Enhetlig myndighet
Adm. senter	Plymouth
Retningsnummer	01752
Areal	79,29 km²
Befolkning	267 918 (2016)
Bef.tetthet	3 378,96 innb./km²
ONS-kode	00HG
	; Plymouth; 50°22′17″N 4°08′32″V
	Plymouth på Commons

Plymouth er en engelsk by på sørkysten av Devon, rundt 60 km sørvest for Exeter og 310 km vestsørvest for London, beliggende ved munningen av elvene Plym i øst og Tamar i vest hvor de går sammen i bukten Plymouth Sound og danner grensen med Cornwall.

Plymouths eldste historie strekker seg tilbake til bronsealderen da en første bosetning oppsto ved Mount Batten. Denne bosetningen fortsatte som et handelspost for Romerriket fram til det ble forbigått av den mer framgangsrike landsbyen Sutton, i dag hetende Plymouth. I 1620 reiste pilegrimsfedrene fra Plymouth med kurs for den nye verden i Nord-Amerika og etablerte kolonien Plymouth – den andre engelske bosetningen i hva som i dag er USA. I løpet av den engelske borgerkrigen ble Plymouth holdt av parlamentarikerne og ble beleiret mellom 1642 og 1646.^[2]

Gjennom den industrielle revolusjon vokste Plymouth som kommersiell havn for skipsfart, håndterte import og passasjerer fra Amerika, og eksporterte lokale mineraler (tinn, kopper, kalk, kinaleire, og arsenikk) mens nabobyen Devonport ble en strategisk skipsverft for Royal Navy. I 1914 ble tre uavhengige byer, county borough Plymouth, borough Devonport og det urbane distriktet East Stonehouse slått sammen til en enkel county borough. Den kombinerte byen tok navnet Plymouth og fikk bystatus i 1928. Byens flåtebetydning førte til at den ble mål og delvis ødelagt under den andre verdenskrig, en hendelse som kalles for Plymouth Blitz. Etter krigen ble byens sentrum fullstendig ombygget og den påfølgende ekspansjonen førte til innlemmelsen av Plympton og Plymstock sammen med andre ytre forsteder i 1967.^[3]

Folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 256 384 innbyggere,^[4] og økt til 261 546 på midten av 2014, noe som gjør Plymouth til den 30. mest folkerike byen i Storbritannia. Den er styrt av byrådet Plymouth City Council og representert nasjonalt av tre parlamentsmedlemmer. Plymouths økonomi er i stor grad påvirket av skipsbygging og sjøfart, inkludert fergeforbindelse til Bretagne (Roscoff og Saint-Malo) og Spania (Santander), men har vendt seg mot en økonomi basert på serviceindustri siden 1990-tallet. Den har den største operative marinebase i Vest-Europa – HMNB Devonport og har et eget Universitetet i Plymouth.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Plymouth er en viktig bidragsyter til det moderne Plymouth. Universitetet har i overkant av 30 000 hel- og deltidsstudenter. Universitetet har over 3000 ansatte og er en av de største institusjonene i det sørvestlige England.

Universitetet har følgende fakultet:

Fakultetet for kunst
Fakultetet for helse, utdanning og samfunnsstudier
Fakultetet for vitenskap og teknologi
Plymouth Business School

I tillegg samarbeider universitetet med en rekke andre utdanningsinstitusjoner i Cornwall og Devon, blant annet med University of Exeter, hvor de sammen har opprettet Peninsula College for Medisin og Odontologi som ligger i samband med universitetets campus i sentrum av byen.

Campus[rediger | rediger kilde]

Universitetets campus ligger midt i sentrum av byen. Den består av flere bygninger og har sett en rekke større investeringer de siste årene. Den mest kjente er Roland Levinsky Building som ble tegnet av den danske arkitekten Henning Larsen.

Transport[rediger | rediger kilde]

Flyplass[rediger | rediger kilde]

Plymouth City Airport var en viktig del av byens transportsystem og en av de travleste flyplassene i det sørvestlige England. I 2011 ble flyvningene til London stoppet, noe som medførte en sterk nedgang i antall reisende, og flyplassen ble til slutt stengt 23. desember 2011. Nærmeste lufthavn er nå Exeter Airport.

Tog[rediger | rediger kilde]

Plymouth betjenes av London - Penzance-ruten som er operert av First Great Western. Det går i tillegg en del regionaltog til blant annet flere steder i Cornwall og Devon. Det tar rundt 3½ time med tog til Plymouth fra London.

Motorvei[rediger | rediger kilde]

Plymouth er koblet på M5-motorveien via A38 nord i byen.

Ferger[rediger | rediger kilde]

Brittany Ferries opererer med ruter fra Plymouth til Roscoff, Saint-Malo og Santander.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ http://www.citypopulation.de/UK-UA.html?cityid=7241.
^ Holpin, Gary (2014): Exmouth to Plymouth: Britain's Heritage Coast, Amberley Publishing Limited
^ «Brief history of Plymouth». Plymouth City Council.
^ «Ethnic Group, 2011». Office for National Statistics. 30. januar 2013.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Dunning, Martin (2001): Around Plymouth. Frith Book.
Gill, Crispin (1993): Plymouth: A New History. Devon Books.
Robinson, Chris (2004): Plymouth Then & Now. Plymouth Prints.
Casley, Nicholas (1997): The Medieval Incorporation of Plymouth and a Survey of the Borough's Bounds. Old Plymouth Society.