Sirkelmodellen
A Bysentrum ("Loop" og Central Business District)
B Overgangssone (Zone in Transition)
C Arbeiderboligområder
D Bostadsområde for middelklassen
E Høystatusområder
Sirkelmodellen, Den koncentriska modellen eller Sirkelskivemodellen er en modell for bystruktur som er basert på ideen om at en by består av sirkler fra sentrum og utover.
Sirkelmodellen ble skapt av Ernst W. Burgess og er en av de tre klassiske bymodellene i moderne byforskning. Modellen ble skapt med Chicago som eksempel. Denne byen vokste kraftig på begynnelsen av 1900-tallet, og hadde mye innvandring. Burgess baserte sin modell på at endringer i en del av byen påvirker andre områder i byen. Burgess mente at i sirkler omkring et bysentrum (CBD) finner man områder med ulik bruk. Innflytterne slo seg ned i området rett uenfor sentrum, i en overgangssone. Utenfor denne kommer en sone med arbeiderboliger, deretter en sone med boliger for middelklassen, og ytterst en pendlersone, som domineres av befolkning med høy status.
Et grunnleggende problem med Burgess’ modell er at den bare tar utgangspunkt i ett bysentrum, og modellen går dermed ikke inn på andre sentra og deres påvirkning på byen. Heller ikke forskjeller som skyldes trafikk og dens påvirkning på byen tar modellen høyde for å forklare. Disse forholdene forsøkte Homer Hoyt å forklare i sin sektormodell og Chauncy D. Harris og Edward L. Ullman i sin flerkjernemodell å løse.
Se også[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Denne artikkelen er delvis en oversettelse fra svensk Wikipedia.