Slåpetornsigdvinge

Slåpetornsigdvinge
	slåpetornsigdvinge
	Nomenklatur
	Cilix glaucata; (Scopoli, 1763)
	Populærnavn
	slåpetornsigdvinge
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Sommerfugler
Familie	Halvspinnere
Underfamilie	Drepaninae
	Miljøvern
	Norsk rødliste:
	NT — Nær truet
	Økologi
Habitat:	buskmarker med slåpetorn og hagtorn
Utbredelse:	den palearktiske sone, Nord-Amerika. I Norge bare noen få steder langs kysten av Østlandet.

Slåpetornsigdvinge (Cilix glaucata) er en sommerfugl som tilhører familien halvspinnere (Drepanidae). Denne lille arten ligner fugleskitt når den sitter stille. Ulikt de andre nordiske artene av gruppen Drepaninae er forvingene ikke sigdformede, og arten ligner mest på en liten måler (Geometridae). I Norge finnes den bare langs kysten lengst i sør, og er sjelden.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En liten (vingespenn 18 – 24 mm), hvit sommerfugl som når den sitter stille ligner sterkt på fugleskitt, den unngår dermed gjerne å bli spist. Forvingene er ikke sigdformede. Den hviler med vingene lagde som et skråtak, ikke flatt som hos målere (Geometridae), som den ellers ligner. Vingene er hvite, forvingen med et lysgrått felt i midten, en mørkere, grå flekk ved bakkanten og lysgrå, halvmåne-formede flekker som danner en bord langs ytterkanten. Bakvingens ytterkant er lysgrå. Larven er rødbrun, med en markert pukkel på tredje kroppsledd.

♂
△ ♂

Levevis[rediger | rediger kilde]

Slåpetornsigdvingen finnes på åpen, solrik buskmark ved kysten der det vokser hagtorn (Crataegus spp.) og slåpetorn (Prunus spinosa), som er larvens næringsplanter. I Storbritannia er den ganske vanlig rundt hekker som avgrenser åkrer og kanter veiene, der det gjerne er rikelig med slåpetorn og hagtorn. Den har to generasjoner hver sommer, som flyr henholdsvis i mai – juni og fra slutten av juli til slutten av august. Slåpetornsigdvingen er bare funnet på noen få steder i Norge, og da vegetasjonen på disse stedene kan være truet av utbygging og andre aktiviteter knyttet til turisme, er den listet som «sårbar» (VU) på Norsk rødliste for arter.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slåpetornstjertvingen er svært vidt utbredt. Den finnes i Nord-Afrika, gjennom det meste av Europa bortsett fra de nordligste områdene, videre østover til Øst-Sibir, og i Nord-Amerika. Habitatet er kystnære kratt med vertsplanten. Arten er kjent fra 30 lokaliteter langs kysten fra Hvaler i Østfold nord til Moss i Østfold og vest til Kristiansand i Agder. I senere år har arten ekspandert noe mot vest.^[2]

Rødlistevurdering[rediger | rediger kilde]

På grunn av den pågående nedbyggingen av strandsonen er artens levesteder utsatt for reduksjon og fragmentering. Arten rødlistes i 2021 som nær truet NT.^[2]