Ci'an

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Empress Dowager Ci An.JPG

Ci'an eller Cian (kinesisk: 慈安皇太后, født som Niuhuru i 1837, død 8. april 1881) var en kinesisk keiserinne og regent, kjent i Kina som den østlige enkekeiserinne. Hun var gift med Xianfeng-keiseren og, sammen med enkekeiserinne Cixi, Kinas regent som formynder under to umyndige keisere.

Ci'an, som opprinnelig het Niuhuru, var datter av den mektige embedsmannen Muyangga fra mandsjuklanen Niuhuru, og Giyang fra Giyangklanen. Hun ble først konkubine til Xianfeng, i april 1852 fikk hun tittelen keiserlig gemalinne, og 24. juli 1852 tittelen keiserinne. Hun fikk ingen barn, men hennes makes andre hustru, Yehenara, som ikke var keiserinne men keiserlig gemalinne, fikk en sønn i 1856. Ved ektemannens død i 1861 ble hun og Yehenara sammen formyndere og regenter for Tongzhi-keiseren, og senere for Guangxu-keiseren. Hun fikk da navnet Ci'an, «Moderlig og beroligende», og tittelen «keisermoderen, enkekeiserinnen», mens Yehenara fikk navnet Cixi, «Moderlig og lykkebringende» og tittelen «Hellige moder enkekeiserinnen». Ettersom de bodde i den østlige henvoldsvis den vestlige del av Den forbudte by fikk de tilnavn som den østlige hhv. vestre enkekeiserinne.

Cian var i realiteten bare nominell regent og var sjelden politisk aktiv. Hennes mest kjente handling som regent er at hun i 1869 lot henrette Cixis favoritt, evnukken An Dehai for at han under en reise til Shandong hadde presset folk for penger. Hun døde brått og uventet i 1881 etter et akutt anfall under en mottakelse, det oppstod rykter om at hun var blitt forgiftet. Etter alt å dømme var forgiftelsesspekulasjonene ubegrunnet eller direkte ondsinnede, det er mer som taler for at hun fikk slag.

Cian er ofte blitt fremstilt som en stillfaren, tilbaketrukket, rolig og myk personlighet som hensynsløst ble utmanøvrert av Cixi. Historikere har imidlertid fremholdt at hennes passivitet snarere kan ha berodd på manglende interesse for annet enn hennes personlige behov, og et rolig liv i luksus i det keiserlige palass.

Litteratur[rediger | rediger kilde]