Chuo Shinkansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Chūō Shinkansen (中央新幹線) er en maglevlinje under bygging som vil binde sammen Tokyo, Nagoya og Osaka i Japan. Forskning og utprøving har foregått siden 1970-tallet. Prosjektet ble startet av Japan Airlines og det tidligere JNR. JR Central drifter nå fasilitetene og forskningen. Togsettene er på folkemunne i Japan kjent som «lineær motorvogn» (リニアモーターカー) selv om det har vært mange ulike tekniske utgaver.

I april 2007 annonserte President Masayuki Matsumoto at JR Central sikter mot å starte kommersiell drift av svevetog mellom Tokyo og Nagoya i år 2025.[1] Byggestart var i 2014 og for den første parsellen Tokyo-Nagoya skal stå ferdig i 2027, mens Nagoya-Osaka skal stå ferdig i 2045.[2]

Yamanashi prøvelinje[rediger | rediger kilde]

Tidligere ble en prøvelinje bygget i Miyazakiprefekturet for forskning på svevetog på 1970-tallet. Etter mange fremskritt ble en 18 kilometer lang testlinje bygget med tunneler, broer og helninger mellom Otsuki og Tsuru i Yamanashiprefekturet. Eksakt trasévalg og bygging av linjen gjenstår, men Yamanashilinjen kan bli integrert I linjen på et senere tidspunkt. Togsettene blir i øyeblikket testet når det gjelder holdbarhet og kostnadsreduksjon. De har en driftshastighet på over 500 km/t. Dette gjør Chūō Shinkansen til verdens raskeste tog. Innbyggere i Yamanashi fylke og noen offentlig ansatte kan få gratisturer og mer enn 200 000 personer har prøvet denne.

Trasévalg[rediger | rediger kilde]

Den foreslåtte traséen for Chūō Shinkansen følger Chūō hovedlinjen mellom mellom Tokyo og Nagoya og Kansai hovedlinjen mellom Nagoya og Osaka gjennom mange tynt befolkede områder. Traséen ble imidlertid utpekt ettersom Tokaido-traséen er overfylt og fordi man vil ha en alternativ rute hvis Tōkaidō Shinkansen blir blokkert av jordskjelvskader.

Kostnader[rediger | rediger kilde]

Kostnadene forbundet med sprengning av tunneler gjennom fjellene I de sentrale delene av Japan har fått mange til å spekulere på om prosjektet vil bli gjennomført på grunn av manglende lønnsomhet og høye kostnader. I may 2003 ble de totale kostnadene for Chūō Shinkansen anslått til 82,5 milliarder amerikanske dollar.[3]

Ved å bruke tysk svevetogteknologi som også benyttes i Kina kan kostnadene reduseres til 30 milliarder dollar per 500 km. Svevetog gjennom kystområdene ved Tōkaidōtraséen ville koste mindre, men føre til støyforurensning når tog går inn i tunneler i høy fart.

I august 2007 presenterte JR Central et detaljert kostnadsanslag som anslo den første strekningen fra Tokyo til Nagoya til å koste 5 000 milliarder japanske yen. Staten vil da dekke infrastrukturen, men driften kan bli lønnsom.[4]

Teknisk[rediger | rediger kilde]

2. desember 2003 satte et JR-Maglev MLX01 togsett med tre vogner verdensrekord med 581 km/t i en test med folk ombord. En annen rekord ble satt når to togsett møtte hverandre i en relativ hastighet på 1026 km/t. Begrepet «lineær» henviser på lineær motor som framdriftsmetode.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «'25 Tokyo-Nagoya maglev debut eyed». The Japan Times. 27. april 2007. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 27. desember 2007. 
  2. ^ «JR Central’s Chuo maglev project approved». International Railway Journal (engelsk). 31. oktober 2014. Besøkt 13. januar 2020. 
  3. ^ «Chuo maglev Shinkansen to cost up to $US 82.5 billion». International Railway Journal. 1. mai 2003. Arkivert fra originalen 17. januar 2008. Besøkt 27. desember 2007. 
  4. ^ «Chuo maglev priced». Railway Gazette International. 7. september 2007. Besøkt 27. desember 2007. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]