Christopher Gillberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christopher Gillberg
Født19. apr. 1950Rediger på Wikidata (74 år)
Göteborg
BeskjeftigelsePsykiater Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet
EktefelleCarina Gillberg[1]
NasjonalitetSverige[2]
UtmerkelserThe Söderberg Prize

Lars Christopher Gillberg (født 19. april 1950) er en svensk professor i barne- og voksenpsykiatri. Han arbeider ved Göteborgs universitet i Sverige og ved det medisinske St George's college ved University of London i Tooting sør i London. Han har også vært gjesteforeleser ved universitetene i Bergen, New York, Odense og San Francisco.[3]

Gillberg er kjent for sin forskning på autisme hos barn, Aspergers syndrom, ADHD og anorexia nervosa. Han er grunnlegger og redaktør av tidsskriftet European Child & Adolescent Psychiatry og forfatter og redaktør av en rekke fagbøker og vitenskapelige publikasjoner. Han har også mottatt flere vitenskapelige utmerkelser,[4][5][6] blant annet Philips Nordic Prize 2004 for neurological research,[7] og han har mer enn 300 vitenskapelige artikler i Medline.

Gillberg har blitt kjent internasjonalt for sine bidrag til en rekke prosjekter med pionerforskning innen utvikling av autisme.[8] I 2003 gjorde et fransk og svensk forskerteam ved Pasteurinstituttets psykiatriske avdelinger, Universitetet i Paris, ledet av Thomas Bourgeron, Marion Leboyer og Gillberg, det første funn av eksakt identifiserte genetiske mutasjoner hos individer med autisme. Teamet identifiserte mutasjoner i to gener på X-kromosomet som synes å ha betydning i dannelsen av synapser (kommunikasjonsrom mellom nevroner) i to familier hvor flere medlemmer har tilstanden. Tidligere studier, som Paris Autism Research International Sib-Pair Study (PARIS), koordinert av Gillberg og Marion Leboyer, har mer generelt assosiert X-kromosomregioner med autisme. Gjennombruddet i 2003 indikerte at lokaliseringen av mutasjonen er på NLGN4 genet og NGLN3 genet. Mutasjonen hindrer dannelsen av et komplett protein. X-kromosomet hos gutter er nedarvet fra moren, mens jenter har ett X-kromosom fra faren og ett fra moren.[9]

I Sverige er Gillberg også kjent for sitt engasjement overfor konfidensielle medisinske arkiver og hans rolle i en kontrovers omkring dette.

Gillbergs kriterier for Aspergers syndrom[rediger | rediger kilde]

Gillbergs kriterier (alle seks kriterier må være tilstede for bekreftelse på diagnose):[10][11]


  1. Alvorlig hemning av mellommenneskelig interaktiv kontakt (minst to av de følgende:)
    1. manglende evne til samkvem med jevnbyrdige
    2. manglende ønske om samkvem med jevnbyrdige
    3. manglende oppfattelse av sosiale signaler
    4. upassende sosial og følelsesmessig adferd
  2. Altoppslukende interesse for svært snevre interesseområder (minst en av de følgende)
    1. ingen interesse for andre aktiviteter eller interesser
    2. stadige gjentagelser
    3. mer mekanisk gjentagelse enn fornuftig mening
  3. Påføring av rutiner og interesse (minst en av de følgende)
    1. på seg selv og egen livsførsel
    2. på andre
  4. Tale og sråkproblemer (minst tre av de følgende)
    1. forsinket språkutvikling
    2. overfladisk tilsynelatende perfekt ekspessivt språkbruk.
    3. formelt, pedantisk språkbruk
    4. uvanlig og spesiell stemmebruk
    5. manglende oppfattelse og forståelse, spesielt av overførte eller underforståtte betydninger
  5. Ikke språklige kommunikasjonsproblemer (minst en av de følgende)
    1. begrenset bruk av fakter
    2. klossete kroppsspråk
    3. begrenset ansiktsuttrykk
    4. upassende fremtredende
    5. spesiell stiv stirring
  6. Motorisk klossethet, dårlig prestasjon på tester på motorisk nevrologisk utvikling

(Disse kriteriene er forskjellige fra de som står i DSM-IV-TR.)

DAMP, MBD, og ADHD[rediger | rediger kilde]

Gillberg spilte en viktig rolle i utviklingen av konseptet DAMP (Deficits in Attention, Motor control and Perception) i 1980-årene. Konseptet var basert på tidligere forsøk på å definere rene diagnostiske kriterier for MBD (Minimal Brain Dysfunction) uavhengig av hypoteser om etiologi.[12] Omkring 1990 hadde DAMP blitt et generelt akseptert konsept i Norden.[13] Da DSM-IV kom i 1994, ble DAMP en noe sjeldnere term, siden DAMP i hovedsak er synonymt med ADHD i kombinasjon med DCD (dyspraksi) i henhold til DSM-IV.[14][12] (I WHOs klassifiseringssystem for sykdommer ville det blitt klassifisert som en hyperaktiv forstyrrelse i kombinasjon med en utviklingsforstyrrelse av motoriske funksjoner.) Omtrent halvparten av barn med ADHD har også DCD.[15] Gillberg begynte å studere DAMP på slutten av 1970-årene, da det fremdeles ble kalt MBD. Siden har han publisert omkring 80 artikler om DAMP, ADHD og relaterte forhold.

Konfidensialitet vs. offentlig innsyn-kontrovers[rediger | rediger kilde]

Et av Gillbergs tidlige forskningsprosjekter, Göteborg-studiet[16], har blitt sentrum for en opphetet debatt i Sverige.[17] Debatten går på spørsmålet om i hvilken grad offentlig innsyn, som i Sverige er en rettighet angående offentlige virksomheter, kan anvendes på sensitive data som er samlet inn i medisinske studier om menneskelige spørsmål.[18][19]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I 1996 begynte kritiske røster som pediatriker Leif Elinder å kritisere Gillbergs forskning og hentydet at Gillberg hadde fabrikkert tall.[20][21][22][23][24][25] Elinder ble assosiert med sosiolog Eva Kärfve ved Lunds universitet, som forsket på tidlig heksejakt og middelaldermyter i Europa. De, sammen med andre som var assosiert med Scientologikirken, koordinerte kritikken og Kärfve skrev en bok, publisert i 2000, avfeide det meste av forskningen omkring DAMP og spesielt Gillbergs.[26] Andre psykiatere og neurologer i Sverige forsvarte Gillberg-gruppen med at Elinder og Kärfve hadde krysset linjen fra vitenskapelig kritikk til personlig angrep og hets.[27][28] Konflikten eskalerte videre i 2002 da Kärfve og Elinder skrev separate brev til Göteborgs universitet og beskyldte Gillberg-gruppen for vitenskapelig juks.[29][30] Beskyldningene ble undersøkt av Etisk Råd og avfeid som grunnløse.[31][32][33] Elinder og Kärfve henstilte også til å få tilgang til det originale forskningsmaterialet på DAMP-studiene. Under et kapitel i den svenske grunnloven som sikrer borgere innsyn i offentlige dokumenter, fikk Elinder og Kärfve full tilgang til dokumentene av tingretten.[34][35] Universitetet, Gillberg-gruppen og deltagerne i studiet var sterkt imot denne avgjørlsen fordi materialet inneholdt sensitiv informasjon, og fordi deltagerne hadde blitt lovet full konfidensialitet.[34][35][36][37] En høyere rett bestemte at verken deltagerne, forskerne eller deres institusjoner hadde formell rett til å anke avgjørelsen.[38] Da alle lovlige veier var oppbrukt, destruerte to av Gillbergs kolleger og en administrativt ansatt ved universitetet det 12–27 år gamle forskningsmaterialet. I de rettslige etterspillene ble Gillberg og rektor ved Göteborgs universitet funnet skyldige i "misuse of office" for ikke å føye seg etter rettsavgjørelsen.[39]

Reaksjon på bestemmelsen[rediger | rediger kilde]

Rettens avgjørelse å la de to kritikerne få tilgang til dataene var svært kontroversiell. Da deltagerne på undersøkelsen ble kontaktet av Gillberg og spurt om de var forberedt på frigi dataene, avslo alle unntatt en.[39] På grunn av dette ved siden av løftet som var gitt på forhånd som en betingelse følte Gillberg og de andre forskerne seg forpliktet til ikke å overlevere personopplysningene.[40] Etter dommen erklærte Johan Munch, leder av Central Ethical Review Board of Sweden at i svensk lov er prinsippet om offentlig innsyn[41] uavhengig av løfter om konfidensialitet i medisinsk forskning, og at Central Ethical Review Board derfor ikke lenger godkjenner slike løfter.[19] I henhold til Martin Ingvar ved Karolinska Institutet ville medisinske forskere i Sverige bli tvunget til å endre praksis på grunn av dommen. Ingvar fortalte til media at medisinske studier i Sverige nå må følge en strikt anonymiseringsnøkkel, selv i omfattende studier som Gillberg’s som inneholder store mengder av klinisk materiale samlet over lange perioder av tid, på tross av de økte kostnader og de større marginer av feil.[19] 267 svenske doktorer signerte et brev i støtte til Gillbergs avgjørelse om å ikke utlevere dataene.[42] Elisabeth Rynning, professor i Medisinsk Rett ved Universitetet i Uppsala, stilte spørsmål om hvorvidt retten hadde vært fullt ut oppmerksom på de relevante lovene. Tilgang til slike arkiver kan bare gis for forskning eller for innsamling av statistikk. Elinder hadde ikke nevnt noe slikt formål i sin søknad, og Kärfve hadde bare argumentert med at materialet ville være nyttig for hennes forskning, ikke at det faktisk ville bli brukt i et forskningsprosjekt. Hun hadde faktisk ikke tillatelse til å bruke materialet i forskningsprosjektet sitt, siden det ville vært betinget av en forhenværende godkjennelse fra en etisk komite. Det var også et problem at Elinder og Kärfve anmodet innsyn i materialet som private borgere, samtidig som de hevdet at de trengte det til profesjonelt bruk. Hvis de hadde anmodet innsyn i materialet på vegne av sine arbeidsgivere, ville ikke retten hatt rettskraft. Tilslutt stilte Rynning spørsmål ved hvordan retten kunne vurdere om hvorvidt ingen ville bli skadelidende, slik loven forutsetter, hvis Elinder og Kärfve fikk tilgang til dataene. Flere deltagere hadde vitnet til retten at de ville bli dypt fornærmet og såret hvis Elinder og Kärfve fikk lese deres medisinske journaler.[43]

Etterspill[rediger | rediger kilde]

I 2003 ble det reist lovendringsforslag i svenske parlamentet, Riksdagen, på grunn av sekretærsakene som ble reist under rettssaken som sikret de to privatpersonene tilgang til sensitive personlige data.[44] I 2004 ble en ny lov om etisk sikkerhet ved forskning som involverte mennesker introdusert. Endringene skyldtes ønsket om beskyttelse for medisinske forskere og å utvide mandatet til de etiske rådene. Ytterligere endringer for å bringe svensk lovgivning nærmere europeiske direktiver er under utarbeidelse.[45]

Filene med personlige data fra Göteborg-studien eksisterer ikke lenger. To kolleger (den ene var Gillbergs kone) og en kontoransatt ved Universitetet slettet filene. I forsvar for sin handling refererte de to forskerne til garantier om konfidensialitet som var blitt gitt til deltagerne og protestbrevene som var mottatt fra familiene som ikke ønsket personopplysningene brukt eller delt med privatpersonene. De hevdet at å utlevere filene, ville utsatt universitetet og forskerne for rettslig forfølging for å ha brutt den skriftlige avtalen.[46] De ble dømt og bøtelagt for ødeleggelse av offentlig eiendom.[39]

I juli 2005 fremsa tingretten i Göteborg en erklæring som ga Kärfve og Elinder rett til å se alle data fra Göteborg-studiet som fremdeles fantes ved universitetet. Retten bøtela Gillberg for «misbruk av sin stilling».[47]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bitter strid om DAMP-begrepp», publisert i Svenska Dagbladet, utgitt 22. januar 2006, besøkt 21. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 15. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munk-Jørgensen, P. (August 2003), "Biographies", Acta Psychiatrica Scandinavica Arkivert 9. juni 2012 hos Wayback Machine., 108: 160, doi:10.1034/j.1600-0447.2003.00154.x. ISSN 0001-690X
  4. ^ navn="Fernstrom">«Eric K. Fernströms Svenska pris, pristagare 1979-1993» (PDF). Faculty of Medicine, Lund University. Arkivert fra originalen (PDF) 20. juli 2011. 
  5. ^ «Tidigare pristagare Ronald McDonald Barnfonds Barnmedicinpris». Ronald McDonald Barnfond. Arkivert fra originalen 5. mars 2007. 
  6. ^ «Utmärkelser» (svensk). Dagens Medicin. 14. november 1995. s. 1. 
  7. ^ Philips: Philips Nordic Prize for research within Neurodevelopmental Disorders. Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. Accessed 19 August 2006. "Last year's winner: Christopher Gillberg."
  8. ^ Gosline, Anna. "Roadmap to unravelling autism revealed". New Scientist, 28 Jun. 2005. Retrieved 20 Aug. 2006.
  9. ^ Betancur, Catalina et al.(2003). "Mutations of the X-linked genes encoding neuroligins NLGN3 and NLGN4 are associated with autism". Nature Genetics 34 (1): 27-29. DOI:10.1038/ng1136. ISSN 1061-4036. Press release: "Two genes associated with autism" Arkivert 12. september 2006 hos Wayback Machine.. Press Office, Institut Pasteur, University of Paris. 31 Mar. 2003. Retrieved 20 Aug. 2006.
  10. ^ Gillberg IC, Gillberg C. "Asperger syndrome-some epidemiological considerations: A research note." J Child Psychol Psychiatry. 1989 Jul;30(4):631-8. PMID 2670981
  11. ^ Attwood, Tony. "Asperger's Syndrome: A Guide for Parents and Professionals". Jessica Kingsley, London, 1997. ISBN 1-85302-577-1, pp. 195-196.
  12. ^ a b Gillberg, Christopher (2003). «Deficits in attention, motor control, and perception: a brief review». Archives of Disease in Childhood. 88: 904-910. doi:10.1136/adc.88.10.904. 
  13. ^ Airaksinen E,; Bille B; Carlström G; Diderichsen J; Ehlers S; Gillberg C; m.fl. (1991). «Barn och ungdomar med DAMP/MBD.». Läkartidningen. 88: 714. 
  14. ^ Gillberg, Christopher (1999). «Nordisk enighet om DAMP/ADHD - Aktuellt dokument sammanfattar dagens kunskap». Läkartidningen. 96: 3330-3331. 
  15. ^ Martin, Neilson C. (februar 2006). «DCD and ADHD: A genetic study of their shared aetiology». Human Movement Science 25. The Association for Child Psychology and Psychiatry. 25 (1): 110–124. doi:10.1016/j.humov.2005.10.006. ISSN 0167-9457. 
  16. ^ Hart, Deborah and Thomas Kennedy. "Five percent of children may have DAMP". A Mind Odyssey: Science and Caring, Royal College of Psychiatrists, London, 11 Jul. 2001. Retrieved 20 Aug. 2006.
  17. ^ Kennedy, Christina. "Applåder mötte den åtalade Gillberg utanför rättssalen"[død lenke] ("Prosecuted, Gillberg is met with applauds outside the courtroom").Dagens Medicin, online edition, 2 Jun. 2005, in Swedish. Retrieved 20 Aug. 2006. Paragraph 1: "Efter år av böcker, myndighetsbeslut, överklagade domar och ett oändligt antal debattartiklar landade forskarstriden slutligen i tingsrätten i förra veckan." (After years of books, decisions by government authorities, appeals and an endless number of debate articles, the research dispute finally landed in district court last week.)
  18. ^ White, Caroline. "Clash over public access rights and patient confidentiality sparks trial". British Medical Journal, 2005;330:273, 5 Feb. 2005, doi:10.1136/bmj.330.7486.273-a. Retrieved 20 Aug. 2005.
  19. ^ a b c Osvald, Clara. "Professor Christopher Gillberg fälldes". Arkivert 13. mars 2007 hos Wayback Machine. ("Professor Christopher Gillberg convicted") Ekot, Sveriges Radio, 27 Jun. 2005, in Swedish. Retrieved 20 Aug. 2006.
  20. ^ Elinder, Leif (12. desember 1996). «Läs- och skrivsvårigheter» (svensk). Uppsala Nya Tidning. 
  21. ^ Elinder, Leif (19. februar 1997). «Det diagnostiska samhället» (svensk). Uppsala Nya Tidning. 
  22. ^ Elinder, Leif (30. september 1997). «Medicinska diagnoser löser inte skolans problem» (svensk). Svenska Dagbladet. s. 12. 
  23. ^ Elinder, Leif (1997). «Dyslexi, DAMP och Aspergers syndrom - Friska sjukförklaras i ett diagnostiskt samhälle». Läkartidningen. 94 (39): 3391-3393. 
  24. ^ Elinder, Leif (13. februar 1998). «Dyslexi och neuropsykiatrin» (svensk). Uppsala Nya Tidning. 
  25. ^ Elinder, Leif (1998). «Klassificering på gott och ont» (svensk) (17). Psykologtidningen. s. 19-20. 
  26. ^ Kärfve, Eva (2000). Hjärnspöken - Damp och hotet mot folkhälsan (svensk). Brutus Östlings Bokförlag Symposion. ISBN 91-7139-482-6. 
  27. ^ Fernell, Elisabeth; Arvidsson, Jan; Larsson, Christer & al (8. november 2000). «"Börjar likna personförföljelse"» (svensk). Svenska Dagbladet. s. 12. 
  28. ^ Bejerot, Susanne et al. "'Rättshaverist skadar dampforskningen'. Sex psykiatriforskare kräver ett slut på mångårig personlig kampanj" Arkivert 2. mars 2003 hos Wayback Machine. ('Litigious doctrinaire hurts damp research'. Six psychiatry researchers demand an end to the long-running personal campaign". Dagens Nyheter, 22 Jan. 2003, p. A04 (A6 A2), in Swedish. Retrieved 20 Aug. 2006.
  29. ^ Karlsson, Hasse (23. april 2002). «Damp-forskare anmälda av känd kritiker för möjligt fusk» (svensk). Dagens Medicin. s. 13. 
  30. ^ Kärfve, Eva (25. januar 2003). «Ni försöker tysta ner forskningsfusk. Sociologidocent slår tillbaka mot anklagelserna att hon driver personlig kampanj mot dampforskare.» (svensk). Dagens Nyheter. s. A04 (A6 A2). 
  31. ^ «Anmälan mot dampstudie lämnas utan åtgärd» (svensk). Tidningarnas Telegrambyrå. 25. februar 2003. 
  32. ^ Nordin, Jessica (25. februar 2003). «Etiska rådet lämnar dampstudie utan åtgärd» (svensk). Dagens Medicin. [død lenke]
  33. ^ Grahn, Marie (26. februar 2003). «Professor frias från misstanke om fusk vid dampforskning» (svensk). Göteborgsposten. s. 9. 
  34. ^ a b Kammarrätten i Göteborg February 6, 2003 Dom i mål nr 5741-2002
  35. ^ a b Kammarrätten i Göteborg February 6, 2003 Dom i mål nr 6208-2002
  36. ^ L., K. (5. mars 2003). «Ge inte Eva Kärfve min sons journaler (Don't give my son's journals to Eva Kärfve)» (svensk). Göteborgsposten. s. 4. 
  37. ^ Ahl, Viggo. "Mitt liv är dömt till offentlighet" Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine. (My life is condemned to public access). Göteborgs-Posten, 25 Jun. 2003. Retrieved 20 Aug. 2006.
  38. ^ Regeringsrätten April 4, 2003 Avgörande i mål nr 1273-03
  39. ^ a b c White, C. "Swedish court rules against doctor at centre of row over destroyed research data". British Medical Journal, 23 Jul. 2005, 331(7510):180. PMID 16037439. Retrieved 20 Aug. 2006.
  40. ^ Osvald, Clara. Gillberg gav sin syn under rättegången Arkivert 11. mars 2007 hos Wayback Machine. (Gillberg gave his view during the trial). Ekot, Sveriges Radio, 25 May 2005, in Swedish. Retrieved 20 Aug. 2006
  41. ^ Principle of Public Access. Ministry of Justice, Swedish Government Offices, 14 Jun. 2005. Retrieved 20 Aug. 2006.
  42. ^ 267 läkare stöder Christopher Gillberg mot JO. Dagens Medicin March 23, 2005.
  43. ^ Rynning, Elisabeth. "Domarnas okunskap om lagen tvingade forskare till lagbrott" (The judges' lack of knowledge about the law forced researchers to break the law). Dagens Nyheter May 14, 2005.
  44. ^ Motion 2003/04:K379. Sekretess och handlingars offentlighet (Secrecy and public documents). Motion till riksdagen, 2003/04:K379].
  45. ^ SOU 2005:78 Changes in the ethical review act Arkivert 2007-09-28, hos Wayback Machine.. Swedish government official report on ethical review, Sept. 2005 and Betänkande av Etikprövningsutredningen SOU 2005:78 Arkivert 2. januar 2006 hos Wayback Machine., Stockholm 2005, in Swedish. Retrieved 20 Aug. 2006.
  46. ^ Gillberg, Christopher. "Forskare ger falska löften" (Researchers give false promises). Brännpunkt, Svenska Dagbladet, 13 May 2006. Retrieved 20 Aug. 2006.
  47. ^ White, Caroline. "Swedish court rules against doctor at centre of row over destroyed research data". British Medical Journal, 2005;331:180 (23 July 2005).Retrieved 18 Dec. 2006.

Noen publikasjoner av Gillberg[rediger | rediger kilde]

Tidsskriftartikler[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Christopher_Gillberg&oldid=24141944»