Christiania Portland Cementfabrik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norcems sementterminal i Slemmestad ved Oslo.
Slemmestad Cementfabrik i 1909.
Slemmestad med fabrikkanlegget 30. april 1929. Ved kai ligger MS «Abraham Lincoln», i forgrunnen hest og vogn.

Aktieselskabet Christiania Portland Cementfabrik (CPC), senere Slemmestad sementfabrikk, i Røyken kommune var i drift fra 1893 til 1989. Selskapet var i mange år landets eneste produsent av sement. Fabrikken ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner. Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1 082 677 tonn. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken. Sementovnene ble stengt i 1987 mens sementmøllene var i drift til 1989.

Vanskelig start[rediger | rediger kilde]

Den 5. november 1888 ble Christiania Cement Aktie-bolag etablert, hovedsakelig med svenske eierinteresser. De kjøpte opp eiendommer på Slemmestad og oppførte en sementfabrikk med to sjaktovner og en ringovn samt et teglverk for produksjon av fasadestein og murstein. Store vansker med å få i gang produksjonen, samt lavkonjunktur i markedet gjorde at eierne tapte store penger. Ny kapital ble skutt inn, men selskapet gikk likevel konkurs i 1892. Christiania Portland Cementfabrik ble stiftet 27. mai 1892 og overtok driften og eiendommene. Flere av stifterne av dette selskapet hadde også vært delaktige i kapitalutvidelsen til det forrige eierselskapet og hadde fortsatt tro på en sementfabrikk i Slemmestad. Produksjonen kom så vidt i gang i 1893. Allerede året etter ble det investert i fire nye sjaktovner.

Kvaliteten på kalksteinen, råmaterialet til sementproduksjonen, skapte vanskeligheter for produksjonen, og først i 1897 ble driften ansett som tilfredsstillende. Det ble nødvendig å skaffe en bedre kalksteinsressurs, og i 1895 og 1899 ble størstedelen av Langøya utenfor Holmestrand kjøpt. Marinen eide en mindre parsell av øya og ble kjøpt ut i 1937. Det ble her etablert kalksteinsbrudd, og kalksteinen ble fraktet med lekter til Slemmestad. Teglverket ble nedlagt i 1899 og de nå fire sjaktovnene ble modernisert samtidig. Ytterligere sjaktovner ble bygget, og i 1907 var ni sjaktovner og én ringovn i drift. Produksjonen dette året var på 35 775 tonn.

Brann og bygging av ny fabrikk[rediger | rediger kilde]

I mai 1908 ble det meste av fabrikkanlegget ødelagt av brann. Fabrikken ble gjenoppbygd og samtidig modernisert. To roterovner ble installert, en forholdsvis ny oppfinnelse på den tiden. Ringovnen ble revet, mens driften av sjaktovnene ble videreført. Roterovnene var vellykkede og i 1910 produserte fabrikken over 75 000 tonn sement, en fordobling på tre år. Etterspørselen økte, og det ble gjort nye investeringer på Slemmestad, blant annet ny tønnefabrikk, ny kontorbygning, nytt snekkerverksted og ny dampskipsbrygge. I 1912 ble ovn 3 satt i drift. Samme år gikk man også over til såkalt våtproduksjon, dvs at den knuste kalksteinen ble blandet med vann til en slurry, før den gikk til ovnssystemet. Med tre roterovner og ni sjaktovner var produksjonen oppe i 123 000 tonn i 1913.

Ovn 4 ble kontrahert i 1914, men kom ikke i drift før i 1916. På tross av krig i Europa var det stor etterspørsel etter sement, men man slet med leveranser av kull. Det var også mangel på arbeidskraft.

I 1918 ble driften av sjaktovnene innstilt. Roterovnene produserte langt mer effektivt og med bedre kvalitet. Ovn 5 kom i drift i 1919. I perioden 1917–1920 ble det etablert konkurrerende sementfabrikker i Drammen (Ce-No), Brevik (Dalen Portland Cementfabrik) og Kjøpsvik (Nordland Portland Cementfabrik). I 1923 ble Norsk Portland Cementkontor opprettet for å samordne sementsalget til de sør-norske fabrikkene og innenlandsmarkedet ble fordelt på de tre. De samme sementfabrikker stiftet Norsk Cementforening i 1927, som i sin tur jobbet for å fremme bruken av sement i samfunnet. Samme år gikk Ce-No konkurs og ble lagt ned.

Fabrikken på Slemmestad ble i 1923 igjen brannherjet. Denne gangen ikke så alvorlig som i 1908, men produksjonen ble likevel rammet i en lengre periode. Som følge av den økte innenlandske konkurransen ble stadig større volumer av produksjonen eksportert, og i 1924 ble over halvparten av produksjonen på 141 504 tonn omsatt i utlandet. Eksporten gikk i første rekke til Nord-, Mellom- og Sør-Amerika. Sement hadde tradisjonelt blitt handlet i tønner med 170 kg sement. Det gikk tre sekker på en tønne. I 1940 gikk man over til å beregne produksjon i tonn, og sekkestørrelsen ble endret til 50 kg.

Økt produksjon etter krigen[rediger | rediger kilde]

Før krigen hadde produksjonen kommet opp mot 200 000 tonn. Da krigen var over, var det åpenbart at produksjonen måtte økes som følge av gjenreisingen. De tre eldste ovnene ble revet, og en ny ovn (nr 7) ble bestilt. Den kom i drift i 1951. Fabrikkens kapasitet var nå doblet, og i 1954 passerte årsproduksjonen 400 000 tonn.

Innenlandsforbruket fortsatte bare å øke, og nye utvidelser ble prosjektert. Ovn 8 kom i drift i 1963. Året etter var årsproduksjonen kommet opp i 546 000 tonn. Denne ovnen ble en suksess for Slemmestad, med en meget god effektivitet på den tiden. Den siste ovnen i Slemmestad, ovn 9, ble satt i drift i 1967. Den 164 meter lange ovnen var blant de største i sin tid. Samarbeidet mellom de tre gjenværende sementprodusentene ble tettere, spesielt etter den såkalte ti-års avtalen i 1962. Tanken om en fusjon vokste fram, og CPC fusjonerte med Dalen Portland Cementfabrik og Nordland Portland Cementfabrik til Norcem i 1968.

Energikrise og nedleggelse[rediger | rediger kilde]

Produksjon av sement etter våtmetoden er en energikrevende produksjon, og mye energi brukes bare til å fordampe vekk vannet. Fabrikken på Slemmestad var en av landets største forbrukere av olje, med rundt 50 000 tonn i året. Da oljekrisen kom i 1974 ble produksjonen dyr. Ikke minst eksporten ble hardt rammet av de økte prisene. Produksjonen nådde toppen i 1973 med 1 082 677 tonn.

I anstrengelsene for å finne andre brensler, startet man i Slemmestad med å benytte bearbeidet farlig avfall. Denne omstillingen ble støttet av myndighetene, og i en periode på 80-tallet var dette en egen post på Statsbudsjettet. Satsingen på alternative brensler ble senere videreført av Norcems fabrikk i Brevik.

Den dyre produksjonen medførte at Norcem valgte å stoppe ovnene i Slemmestad i 1985. I to år ble sementmøllene holdt i drift med klinker fra Brevik. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken.

Dagens anlegg[rediger | rediger kilde]

Det gamle fabrikkområdet er i dag en blanding av næringsvirksomhet og boliger. Den sørlige delen av havna er bygd ut med boliger og båthavn. Kai og siloanlegg blir nå brukt som terminal for sementdistribusjon. Noen av de gamle fabrikkbygningene huser nye næringsaktiviteter eller er revet. Den gamle sekkefabrikken er gjort om til kulturhus.

Det er et sementmuseum i tilknytning til biblioteket i Slemmestad.

Ovner[rediger | rediger kilde]

Ringovn[rediger | rediger kilde]

År Type Kapasitet
1889-1908 ringovn av Hoffmann-type 10 200 tonn/år

Sjaktovner[rediger | rediger kilde]

Ovnsnr År Kommentar
1 gml 1889-1895? mindre modell, ombygd til Schöfer-sjaktovn i 1893, stengt rundt 1895?
2 gml 1889-1895? mindre modell, ombygd til Dietzsch-sjaktovn i 1893, stengt rundt 1895?
1 1894/95 bygd om til Schneider-system i 1897
2 1894/95 bygd om til Schneider-system i 1897
3 1894/95 bygd om til Schneider-system i 1899
4 1894/95 bygd om til Schneider-system i 1899
5 1905
6 1906
7 1907
8 1907
9 1907
1918 Sjaktovnene stenges

Rotérovner[rediger | rediger kilde]

Ovn nr. I drift Dimensjon Dagskapasitet (tonn)
1 1909 2,1 x 34 m 61
2 1909 2,3 x 31 m 61
3 1912 2,4 x 43 m 120
4 1916
5 1919 2,7 x 62 m
6 1938 3,45 x 108 m
3,45 x 145 (ombygd)
350
7 1951 112 m 350
8 1963 850
9 1967 164 m 1400

Hovedkontor[rediger | rediger kilde]

CPC's hovedkontor var i starten av i Kristiania (Oslo), men ble i 1901 flyttet til Slemmestad. I 1940 ble hovedkontoret flyttet tilbake til Oslo med adresse Fridtjof Nansens plass 6. CPC hadde i mange år vært hovedaksjonær i A/S Vestvika, som hadde flere eiendommer i Vika. Ved reguleringen av dette området ekspropierte kommunen Vestvikas eiendom, samtidig som selskapet fikk leie grunn til bygging av nytt kontorbygg i Haakon VIIs gate 2. Byggearbeidene startet i 1958.

Slemmestadgården, som bygget ble hetende, ble tatt i bruk 20. februar 1961. Etter fusjonen til Norcem i 1968 ble bygningen gitt navnet Norcemgården, og var da hovedkontor for det fusjonerte selskapet. Norcemgården var hovedkontor for sementvirksomheten fram til 1987 da selskapet flyttet til Aker brygge.

Administrerende direktører[rediger | rediger kilde]

G. Conr. Boy 1892–1912
Harald Jakhelln 1913–1939
Erling Øverland 1939–1945
Øivind Kielland 1946–1949
Alexander Holst 1949-1965
Sverre Grøtter 1965-1968

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]