Christiania Jægerklub

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Christiania Jægerklub (etablert 1878) er en av de tidligste foreningene innen jakt i Norge. En av dem som stod bak var skipsreder og hoffjegermester Thomas Nicolay Fearnley (1841-1927), som også var en pådriver i Christiania Skiklub. Det var ellers på Gressholmen at planene ble lagt i 1878, idet fabrikkeier Valdemar Drewsen, løytnant Peter Krefting og cand.jur. Harald Wergeland diskuterte behovet og mente det var på tide «at søge dannet en jægerklubb i Christiania, hvis øiemed skulde være ved selskabelige sammenkomster med mere at tjene til gjensidig hygge og underholdning». De hadde tilhold på Lindøya i indre Oslofjord og anskaffet tidlig en amerikansk kastemaskin, utviklet av George Ligowski i Cincinnati, som slengte ut glasskuler de kunne skyte på. Senere flyttet man til Nakholmen og gikk over til leirduer rundt 1900. Grunnet intens hyttebygging flyttet de sine skyteaktiviteter til Tangen ved Bogstadvannet. Tre av klubbens medlemmer deltok i skyting under Sommer-OL 1912.

Etter utgivelsen av Norsk jakthundstambog i 1894 vedtok de å starte Norsk Kennel Klub et par år senere. Kokken Ragnhild Ringerike (1900–1988) fikk Kongens fortjenstmedalje for sitt virke her. Medlemstallet er begrenset til 50, og nye opptas bare når gamle faller fra. Innmelding kostet i 2002 kroner 5 000, mens årsavgiften var 3 000.[1]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Norsk jakthundstambog, Aschehoug, 1895

Medlemmer i 2003[rediger | rediger kilde]

  • Arild Thoresen (1906–), skipsmegler: æresmedlem fra 1955.
  • Henning Astrup (1913–2008), direktør: 1953.
  • Johan H. Andresen, fabrikkeier: 1956.
  • Niels Werring jr. (født 1930), skipsreder: 1956.
  • Niels Thomas Stang (1884–), skogeier, adm.dir. Borregaard: 1956.
  • Carl O. Collett (1922–2008), skogeier: 1959.
  • Christian Sommerfelt (1916–2004), direktør Elkem og Chr. Spigerverk: 1959.
  • Jens Hugo Trumpy (1926–2009), lege: 1965.
  • Haakon Chr. Mathiesen (1896), jr. disponent: 1965.
  • Nicolai A. Andresen, siviløkonom: 1965.
  • Nils Jørgen Astrup (1935–2005), skipsreder: 1965.
  • Einar W. Sissener (1929–2008), sivilingeniør: 1968.
  • Anton Fredr. K. Andresen, forlagsdirektør: 1968.
  • Morten Werring (1939), siviløkonom: 1971. Formann 1997–2000.
  • Erich Mathiesen (1938), disponent: 1971.
  • Jørgen W. Cappelen, forlagsbokhandler: 1972.
  • Mogens Mathiesen (1938), siviløkonom: 1972.
  • Helge Aaby Lyche (1928–2011), skipsmegler: 1973.
  • Hans Rasmus Astrup (1939), direktør og kunstsamler: 1973.
  • Ebbe Carl Axel Ebbesøn Astrup (født 1941), direktør: 1976.
  • Halvor Nicolai Astrup (1939), skipsreder: 1976.
  • Ivar Ryder (1925), direktør: 1977.
  • Nils Olav Fearnley Klaveness (1940), skipsreder: 1977.
  • Christian Julius Schou (1943), arkitekt: 1979.
  • Gudmund Semb, overlege: 1979.
  • Per M. Hansson, advokat: 1981.
  • Herman Løvenskiold, siviløkonom: 1981.
  • Håkon Løchen, h.r.adv.: 1983.
  • Kjell Thoresen, sivilingeniør: 1983.
  • Johan B. Steen, professor: 1985.
  • Carl Otto Løvenskiold, direktør: 1985.
  • Thomas Stang, siviløkonom: 1985.
  • Jan Erik Blom, disponent: 1986.
  • Knut G. Aspelin, siviløkonom: 1986.
  • Andreas Stang, siviløkonom: 1986.
  • Haaken Eric Mathiesen, økonom: 1986.
  • Jonas Gustaf Aspelin Ramm (1951), direktør: 1988.
  • Eigil Reimers (1939), biologiprofessor: 1990.
  • Richard Fuglesang, adm.dir.: 1990.
  • Fabian Stang (1955), advokat: 1991.
  • Richard Arnesen, siviløkonom 1993.
  • Bryn Skaugen, skipsreder: 1993.
  • Thomas N. Fearnley, gårdbruker: 1994.
  • Tom O. Collett, siviløkonom: 1994.
  • Ole Swang, advokat: 1995.
  • Johan H. Andresen jr. direktør: 1996.
  • Morten Kielland, direktør: 1998.
  • Aage Figenschou, direktør: 1998.
  • Finn Ø. Winther, prof.dr.med.: 1996.
  • Jon V. Evensen, siviløkonom: 1996.
  • Morten Bergesen, skipsreder: 1999.
  • Georg Stang, lege: 1999.
  • Dag Dyvik, siviløkonom: 2000.
  • Christian Bjelland, direktør: 2000.
  • Espen Riddervold, fotograf: 2000.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Inger Lise Kleppe (9.2.2003). «Der milliardærene er pikkoloer - VG avslører millionærklubbens indre liv». VG.