Christian Frederik Herbst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Christian Frederik Herbst (født 7. april 1818 København, død 2. juli 1911) var en dansk arkeolog, numismatiker og museumsdirektør.

Familieforhold[rediger | rediger kilde]

Herbst ble født i København som sønn av direktøren for den militære klessfabrikk, generalkrigskommissær Michael Johan Chr. Herbst (død 1830, sønn av Adolph Tobias Herbst) og Michelle født de Stibolt. Herbst giftet seg 20. mars 1860 med Ophelia Gerstenberg Rosted, datter av G. Rosted og Andrea født Herbst.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Han tok gymnaseksamen i 1837 i Slagelse, hvor hans familie var flyttet, etter at faren hadde gått av. Christian Jürgensen Thomsen merket snart den iveren som Herbst dyrket numismatiske og arkeologiske studier. Numimatikken hadde allerede opptatt ham fra hans skoletid, og da Thomsen i 1843 ansatte Herbst som "Assistent ved Forevisningen", ga Herbst opp sitt påbegynte juridiske studium.

Arbeidsliv[rediger | rediger kilde]

I 1846 ledsaget Herbst Thomsen på en reise til Tyskland og Italia. I 1848 ble han utnevnt av kongen til arkivar ved Antikvarisk-topografisk Arkiv og sekretær ved Kommissionen for Oldsagers Opbevaring. Den siste stillingen ble i 1849 endret til sekretær (senere inspektør) ved det kongelige Museum for de nordiske Oldsager.

Thomsen etterlot seg ved sin død i 1865 en innstilling om at Herbsts burde utnevnes til hans etterfølger ved museet for de nordiske oldsaker, men stillingen ble slått sammen med de direktørpostene som Jens Jacob Asmussen Worsaae hadde. Etter Worsaaes død i 1885 ble Herbst konstituert i dennes embetet. Han ble utnevnt av kongen i 1887.

Ved omorganiseringen av museenes administrasjon i 1892 ble han avskjediget fra de fleste av sine museumsembeter, men han forble direktør for Rosenborgsamlingen og ble utnevnt til direktør for den Kongelige Mønt- og Medaljesamling. Han var fra 1887 og frem til sin død formann i styret for Frederiksborgmuseet. I 1856 var Herbst blitt kammerråd, 1869 fikk han justitsrådstittelen. I 1862 ble han opptatt som medlem i Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie.

Herbst, som hørte til Thomsens første elever, har på de forskjellige trinn av sin museumsvirksomhet vært en utmerket støtte for samlingenes fremvekst. Alltid velvillig og hjelpsom i sin stilling over for leg og lærd. Særlig over for den store skare samlere han til gjengjeld selv fant velvillig imøtekommenhet, når han har søkt å skaffe museenes nytt materiale. Spesielt veksten av myntsamlingen og museets antikvarisk-topografiske arkiv skyldes Herbsts eget initiativ. Som et takknemmelighetstegn lot en krets av kolleger og venner i 1885 prege en gullmedalje med Herbsts bilde, som ble overrakt ham på hans sølvbryllupsdag.

Fra 1848 og i bortimot 25 år ble museets rikholdige funnprotokoller førte med Herbsts hånd, og ingen kunne den gang med større innsikt og omhu ha lagt et så betydningsfullt materiale til rette for oldtidsstudium; med praktisk sans har Herbst konstant forbundet et øvet kritisk øye ved bedømmelsen av oldsaker fra alle tidsaldre.

På en tid, da museet så å si aldri fikk materiale der funnene var håndtert på en sakkyndig måte, vakte Herbsts "Hvidegårdsfunn" med innholdsrike "Seidmannsbestikk" fra bronsealderen stor oppmerksomhet i 1845, og det skyldes Herbsts tilstedeværelse ved utgravningen av de første eikekistefunn med velbevarte klesdrakter fra bronsealderen i Trindhøj og Kongshøj ved Vamdrup 1861 og 1862, at de merkelige funnene ble tatt opp i så god stand.

Sammen med professor Japetus Steenstrup ledet Herbst i 1859 undersøkelsen i Viemose i Fyn og deltok i 1861 i utgravningen av Jellinghøjene. Protokollen over undersøkelsen av kongegravene i Ringsted, som er offentliggjort i et kjent verk om dem (1858), skyldes Herbst.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

I litteraturen er Herbst for øvrig bare representert med mindre numismatiske og arkeologiske arbeider, der spesielt finnes i oldskriftselskapets tidsskrifter. Herbst var blitt valgt til sekretær for oldsakavdelingen i dette selskapet i 1865, men trådte i 1868 tilbake fra denne posten under forhold, som karakteriseres ved striden i selskapets Årbøker om oppdagelsen av den eldre jernalder.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]