Christian Carl Josias von Bunsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Christian Carl Josias von Bunsen.

Christian Carl Josias von Bunsen (født 25. august 1791 i Korbach, død 28. november 1860 i Bonn) prøyssisk statsmann og lærd og friherre siden 1857.

Etter studier ved Marburgs og Göttingens universitet ble han utnevnt æresdoktor ved universitetet i Jena 1812, legasjonssekretær ved prøyssiske legasjonen hos paven i 1818, gesandtskap i 1823, sendebud i 1824, ministerresident i 1827-38, sendebud i Bern 1839-41 og London i 1842-54, der han med kraft hevdet Tysklands og Elbenhertugdømmenes rett mot Danmark og undertegnelsen av den såkalte Londonprotokollen 1852.

Ved Krimkrigens utbrudd forordnet Bunsen en politikk som skulle ha knyttet Preussen til vestmaktene, et råd, som allikevel ikke ble fulgt av den prøyssiske regjeringen og som foranlediget at Bunsen avgikk i april 1854. Seinere bosatte seg Bunsen i Tyskland og var fra 1858 medlem av det prøyssiske herrehuset (friherre).

Under sitt opphold i Roma arbeidet Bunsen for grunnleggelse av det arkeologiske instituttet der og forfattet også en mengde vitenskaplige arbeider blant annet Beschreibung der Stadt Rom (tre bind, 1830-43), Die Basiliken des christlichen Rom (1843). Bunsen ga også ut Die Zeichen der Zeit (to bind, 1855) og Aegyptens Stelle in der Weltgeschichte (fem bind, 1845-57).

Hans brevveksling med Fredrik Wilhelm IV er utgitt av Leopold von Ranke (1873) og Briefe an Bunsen von römischen Kardinalen u.s.w. 1818-1837 av F.H. Reusch (1897).