Christian X av Danmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Christian X Konge av Danmark og Island
Christian X av Danmark
Valgspråk:	Min Gud, mit land, min ære
Regjeringstid:	14. mai 1912 - 20. april 1947
Født:	26. september 1870, Charlottenlund slott
Død:	20. april 1947, Amalienborg slott i København
Foreldre:	Kong Frederik VIII og dronning Lovisa av Sverige
Ektefelle‍(r):	Alexandrine av Mecklenburg-Schwerin
Barn:	Frederik IX (1899-1972) Knud (1900-1976)

Christian X (født 26. september 1870, død 20. april 1947) var Danmarks konge fra 1912 til 1947. Han ble døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, men gikk under navnet Christian og var prins av Danmark. Han var eldste sønn av Frederik 8. og dronning Louise. Han tilhørte fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. I 1912 etterfulgte Christian X hans sin far, Frederik 8.s, som konge, etter farens død i Hamburg. Han var den eldre broren av kong Haakon VII av Norge.

[rediger] Biografi

Christian X ble født den 26. september 1870 på Charlottenlund Slot, som den førstefødte sønn av Frederik 8. og dronning Lovisa av Sverige, og døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel.

Christian 10. var en høy, myndig offiserstype, alvorlig og pliktopfyllende. Med sin militære fremtoning var han meget lik sin farfar, Christian 9. Han ble student i 1889, som den første danske konge. Han tok en offisersutdannelse i livgarden, deretter tjenestegjorde han ved forskjellige regimenter. Han ble utnevnt til generalmajor i 1908 og ble kronprins i 1906, da hans far, Frederik 8., ble konge.

Han giftet seg i 1898 i Cannes med Alexandrine av Mecklenburg-Schwerin, datter av storhertug Fridrich Franz III og storfyrstinne Anastasia Mikhailovna av Russland. De fikk sønnene Frederik (Frederik 9.) den 11. mars 1899 og Knud den 27. juli 1900.

[rediger] Konge av Danmark og Island

I 1912 etterfulgte Christian X hans sin far, Frederik 8.s, som konge, etter farens død i Hamburg. Som noe autoritær og et statsoverhoved som sterkt understreket betydningen av kongelig verdighet og makt i en alder av voksende demokrati, syntes ikke Christian X som egnet for popularitet.

Ved første verdenskrigs utbrudd i 1914 gikk Christian 10. sammen med sin regjering inn for at Danmark skulle føre en nøytralitetspolitikk. Han deltok mellom den 18. - 19. desember 1914 i det såkalte "trekongermøte" i Malmö med kong Haakon VII av Norge (Christians bror) og kong Gustav 5. av Sverige (Christians mors fetter) for å drøfte de nordiske landenenes nøytralitet. Det lyktes kongen og hans regjering å holde Danmark utenfor den første verdenskrig, bl.a. ved å minelegge den danske kysten i 1914.

Da den nye grunnloven av 1915 gav kvinner (og "tyende") stemmerett, arrangerte Dansk Kvindesamfund et opptog med ca. 20.000 deltagere, som gikk til kongen for å takke ham. Kongen uttalte bl.a. følgende: "På et sted kan kvinderne ikke undværes, og det er i hjemmene. Her kan kvindens indflydelse ikke erstattes, thi gennem barnets kærlighed til hjemmet vækkes kærligheden til vort fælles hjem, Danmark".

[rediger] Påskekrisen i 1920

Da første verdenskrig i 1918 endte med tysk nederlag, oppstod muligheten for å få Sønderjylland gjenforent med Danmark. Kongens ønske var at den nye grensen skal gå ved Slien (tysk: Schlee), men ved folkeavstemningen den 14. mars 1920 stemmte et flertall i Midtre Slesvig for å forbli tysk. En del nasjonalister mente at grensen i hvert fall burde ha gått sør for den tradisjonelt danske byen, Flensborg (tysk: Flensburg). I selve Flensburg var det flertall for dansk tilhørighet, men i hele den sørligste delen av Sør-Slesvig var det 75 % av innbyggerne som hadde stemt for tysk tilhørighet. Rigsdagen var derfor splittet. Den radikale regjeringen under C. Th. Zahle var imot å innlemme Flensburg. Etterhvert viste stemmegivningen at 70 var for og 70 i mot. Det får kongen til å sparke Zahle-regjeringen. Istedet innsetter han en ny, under ledelse av kongens advokat Otto Liebe. Dette ble oppfattet av mange som grunnlovsstridig, og fagbevegelsen, LO, besluttet dermed å gå til generalstreik, mens andre grupper krevde at man skulle avskaffe monarkiet og innføre republikk. Påskedagen, den 4. april 1920, bøydr kongen seg for presset, og sparket Liebe og utnevnte et forretningsministerium, et direktorat, som fikk i oppgave å utskrive folketingsvalg. Kuppet gjør Christian 10. temmelig upopulær i en periode, men med tiden går det i glemmeboken. Ved gjenforeningen med (Nord-Slesvig) blir Christian 10. atter det nasjonale samlingspunktet, da han den 10. juli 1920 rider over grensen ved Taps på en hvit hest og deretter møter sønderjyder på Dybbøl og sydslesvigene ved Kruså.

[rediger] Besettelsestiden

Under den tyske besettelsen ble kongens daglige rideturer gjennom Københavns gater et symbol på dansk suverenitet. Bildet er tatt fra hans 70-årsdag den 14. mai 1940. Legg merke til at han ikke er ledsaget av livvakter.

Etter Nazi-Tysklands besettelse av Danmark den 9. april 1940 blir kongen igjen hele nasjonens samlingspunkt. Han oppfordrer danskene til å opptre verdig ovenfor tyskerne. I motsetning til Norge som ble okkupert og ble forlatt av konge og regjering, valgte kong Christian X, å forbli i Danmark med sine landsmenn i denne vanskelige tiden. Den rollen han hadde spilt i påskekrisen i 1920, hadde sterkt redusert hans popularitet, men hans åpenbare forakt for den tyske besettelsesmakten, sine daglige rideturer i København (til tyskernes store ergrelse) og senere telegramkrisen i 1942 hadde igjen gjort ham populær til punktet på å være det største symbolet på danskhet.

I forbindelse med kongens 72-års fødselsdag oppstod en alvorlig krise i det "dansk-tyske forholdet". Hitler sendte et lykkeønsketelegram til kongen, som han lakonisk besvarte med ”Min bedste tak”. Hitler ble rasende, og det endte med at tyskerne stiller krav om en mer tyskvennlig regjering under ledelse av daværende utenriksminister Eric Scavenius. Fra dansk side var man nødt til at akseptere dette for at unngå en total tysk overtagelse av landet. Men allerede i 1943 overtok den tyske besettelsesmakten fullstendig kontroll av Danmark. Etter at kong Christian 10. kom til skade etter å ha fallt fra hesten, overtok kronprins Frederik forhandlingene.

Om kvelden den 4. mai 1945 kom befrielsesbudskapet over BBC, og dagen etter holdt kongen en radiotale til det danske folket. Den 9. mai talte han til rigsdagen, hvor han siterte Grundtvigs strofer: ”Guds fred med dem, der bløde af dybe hjertesår”, græder den gamle konge og hele Danmark med ham.

[rediger] Død

Christian 10. døde den 20. april 1947 på Amalienborg. Han ble gravlagt i Glücksborgernes kapel i Roskilde Domkirke. Han ble etterfulgt av sin sønn Frederik 9. som konge av Danmark. For å annerkjenne hans symbolske betydning under andre verdenskrig, ble et av armbåndene som ble brukt av medlemmene av den danske motstandsbevegelsen plassert på kisten hans på hans castrum doloris.

Blant Christian Xs ordener var også Storkorset med kjede av St. Olavs Orden, tildelt 1909.

[rediger] Kilder

• Oversatt fra Wikipedia - Danmark
• Søren Sørensen har skrevet sin versjon av verdenshistorien, hvor deler av denne artikkelen stammer fra. ([1])

[rediger] Eksterne lenker

• Biografi på kongehuset.dk