Klamydia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Chlamydiainfeksjon»)
Klamydia
Livmortappen til en kvinne med klamydiainfeksjon
Område(r)Infeksjonsmedisin
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeA55-A56.3
ICD-9-kode099.41
DiseasesDB2384
eMedicine214823
MeSHD002690

Klamydia er en seksuelt overførbar infeksjon forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. Ordet klamydia brukes også om selve bakterien.

Typer[rediger | rediger kilde]

Det er hovedsakelig tre typer chlamydia-infeksjoner som er viktige hos mennesker:

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Infeksjonen rammer i hovedsak unge voksne. Årlig avlegges i underkant av 20 000 positive klamydiaprøver i Norge. Dette gir imidlertid sannsynligvis et altfor lavt tall på antall smittede, da en studie gjort av studenthelsetjenesten på Blindern viste at 1 av 6 var infisert. Klamydia er den hyppigste kjønnsykdommen i Norge blant både kvinner og menn. [1]

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Infeksjonen kan arte seg med relativt lette symptomer som svie ved vannlating (dysuri) og av og til også lett utflod. Feber og smerter i underlivet kan forekomme som del av en bekkeninfeksjon. Infeksjonen gir ingen symptomer i 60-80 % av tilfellene, noe som gjelder begge kjønn.[2] Dette medfører at en stor andel av de infiserte ikke søker legehjelp og slik bidrar til videre spredning.

Patogenese[rediger | rediger kilde]

Langt fremskreden epididymitt

Klamydia kan ramme urinrøret, endetarmen, konjunktiva eller skape en systemisk infeksjon hos begge kjønn, og bartholinkjertlene eller livmorhalsen hos kvinner.

Ved ubehandlet infeksjon, kan den hos kvinner bre seg opp til egglederne og forårsake en betennelse (salpingitt), og hos menn bre seg via sædlederne til bitestiklene og forårsake en betennelse (epididymitt). Disse betennelsene kan i verste fall føre til infertilitet, med større risiko for kvinner enn for menn.

Ubehandlet klamydiainfeksjon er en av de vanligste årsakene til ufrivillig barnløshet hos kvinner.

Diagnose[rediger | rediger kilde]

Diagnosen mistenkes på bakgrunn av sykehistorie med typiske symptomer, seksualanamese og klinisk undersøkelse som omfatter en gynekologisk undersøkelse. Påvisning av Chlamydia gjøres på grunnlag av PCR, som avslører klamydiabakteriens DNA i cellerester fra urinrøret, eller skjeden. Prøvemateriale kan enten tas med vattpinne som et utstryk fra skjeden eller mormunnen, eller ved en første-stråle urinprøve.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Infeksjonen behandles med antibiotika. Førstevalget er behandling med Doxycyclin. Det er også mulig å behandle med engangsdose Azitromycin, men det bør unngås på grunn av fare for resistensutvikling. Behandling av seksuelt overførbare infeksjoner er gratis i Norge. Pasienter som ikke vil at opplysning om deres kjønnssykdom skal gis til HELFO (Helsetjenesteforvaltningen) eller apotek, velger likevel ofte å betale egenandel og medisin, selv om de har rett på gratis behandling.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Klamydia». www.farmasiet.no (norsk). Arkivert fra originalen 11. august 2020. Besøkt 23. januar 2020. 
  2. ^ «Klamydiainfeksjon i kjønnsorganene». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 29. november 2009. Besøkt 12. august 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]