Chieftain
| Chieftain Mk 5 | |||
|---|---|---|---|
| Mannskap | 4 | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 7 518 mm | ||
| Bredde | 3 504 mm | ||
| Høyde | 2 895 mm | ||
| Toppfart | 48 km/t | ||
| Motor | Sekssylindret multifuel | ||
| Motoreffekt | 559 kW 750 hk | ||
| Drivverk | Belter | ||
| Bakkeklaring | 508 mm | ||
| Vekt | 53 500 kg | ||
| Maks grøftbredde | 3 149 mm | ||
| Maks vadedybde | 1 066 mm | ||
| Vertikalt hinder | 914 mm | ||
| Klatrehelling | 60 % | ||
| Sidehelling | 40 % | ||
| Rekkevidde | 400–500 km | ||
| Annet | |||
| Hovedbestykning | 120 mm riflet kanon | ||
| Annen bestykning | 2×7,62 mm mitr., 1×12,7 mm mitr. for avstandsmåling | ||
| Pansring | Gradert | ||
FV 4201 Chieftain var en britisk stridsvogn, som var i bruk i 60- og 1970-årene.Den var en av samtidens mest avanserte stridsvogner. Chieftain var en videreføring av den suksessfulle Centurion-serien. Siden britiske stridsvogner hadde vist seg på flere felter underlegene de tyske stridsvognene under andre verdenskrig satset Storbritannia, i motsetning til Frankrike og Tyskland, på tyngre stridsvogner i etterkrigstiden. Chieftain ble eksportet til flere land, spesielt i Midtøsten.
Den var i bruk frem til den ble erstattet av Challenger i 1980-årene.
Innhold |
Historie og utvikling [rediger]
De første prototypene sto klare i 1959, og det første produksjonskjøretøyet sto klart på begynnelsen av 1970-tallet. Produksjonen fortsatte fram til 1978.
Teknisk [rediger]
Vognføreren sitter foran i skroget, med vognkommandøren og skytteren på høyre side av tårnet og laderen på venstre side.
Vogna er bestykket med en 120 mm Royal Ordnance L11 riflet kanon. Den kan eleveres fra -10° til +20°. Prosjektilet og drivladningen lades separat. Ammunisjonstyper tilgjengelige er APFSDS, APDS, HESH og røyk. En 7,62 mm mitraljøse er montert på vognkommandørens luke, med en til montert koaksialt med hovedskytset. I tidlige utgaver var en 12,7 mm mitraljøse montert for å skyte prøveskudd for å bestemme rekkevidden. Denne ble erstattet med en laseravstandsmåler i senere utgaver.
Motoren er en Leyland L60, en seksylindret motor med to stempler per sylinder. Den har multifuel-egenskaper, og gir 750 hk ved 2 100 omdreininger i minuttet. Motoren og girkassen er montert bak i skroget.
Varianter [rediger]
- Mk 1, Mk 1/2, Mk 1/3, Mk 1/4, Mk 2, Mk 3, Mk 3/S, Mk 3/3, Mk 5, Mk 6, Mk 7, Mk 8
- Varianter for den britiske hæren.
- Mk 9, Mk 10, Mk 11, Mk 12
- Variant for den britiske hæren med forbedret ildledningssystem.
- Shir 1/Khalid
- Opprinnelig bestilt av Iran, men etter den iranske revolusjonen ble bestillingen kansellert og vognene ble senere kjøpt av Jordan.
- Chieftain Stillbrew
- Variant for den britiske hæren med ekstra pansring på tårnfronten.
- Quayis Al Ardh
- Variant for Oman.
Andre kjøretøyer på Chieftain-chassis [rediger]
- Chieftain ARV og ARRV
- Bergepansere.
- Chieftain AVLB
- Brolegger.
- Chieftain AVRE
- Ingeniørkjøretøy.
| Commons: FV 4201 Chieftain – bilder, video eller lyd |