Chickelacke

Russefeiring ca. 1953. Bildet tilhører Nordlandsmuseets bildesamling etter Kristian Magnus Kanstad.

Fløyter av disse typene ble ofte brukt som russefløyter på 1900-tallet.

«Chickelacke», også kalt «russebrølet», er et vers på rim som ropes i kor av deltagere i den norske russefeiringen. Etter hvert som russefeiringen har endret karakter, har også fremføringen av russebrølet blitt sjeldnere.

Verset er basert på et dansk oppklaringsrop^{[trenger referanse]} og ble første gang hørt i Oslo i 1934.^{[trenger referanse]}

Et eksempel på dette ropet kan høres flere ganger i siste episode i NRKs underholdningsserie På rundreise. I dette avsluttende programmet, som ble sendt 21. mai 1968 fra en friluftsscene utenfor Holmenkollen Restaurant i Holmenkollåsen i Oslo, bestod publikum av 430 russ, som på oppfordring fra programleder Roald Øyen fremførte «stambrølet».

Tekst

Chickelacke, chickelacke, show, show, show (alternativt: Chickelacke, chickelacke, go–go–go);

Bummelacke, bummelacke, bow, bow, bow (alternativt: Bummelacke, bummelacke, wow–wow–wow);

Chickelacke, bummelacke, jazz bom bø;

Julekake, julekake, hjembakt brød;

Wæææææ!

Kombinasjonen russebrøl, russestokker og fløyter

Det var frem til ca. 1980 vanlig at såkalte russestokker var en del av russens utstyr; dette var lange, tynne bambuskjepper med en sløyfe bundet i den tykkeste enden. Rødruss hadde stokk med rød sløyfe, mens blåruss hadde stokk med blå sløyfe. Det var også vanlig med fløyter av samme type som brukes av fotballdommere og i speiderbevegelsen. Fløytene hang i en snor rundt halsen.

Når russebrølet ble fremført i 17. mai-toget – og eventuelt i russetoget på steder der man også hadde en slik parade – slo russen samtidig i bakken med russestokkene. Etter de siste ordene i russebrølet – «hjembakt brød» – eskalerte slagene til en rask hamring på asfalten eller brosteinen, som en slags avsluttende bambus-fanfare. De som hadde russefløyter, blåste i dem når verset var ferdig.