Chen Yi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det finnes også andre personer ved navn Chen Yi.
Chen Yi
Liu Shaoqi (t.v.), Jacob Rosenfeld og Chen Yi (t.h.)
Statue av Chen Yi i Shanghai

Chen Yi (forenklet kinesisk: 陈毅, tradisjonell kinesisk: 陳毅, pinyin: Chén Yì; født 26. august 1901 i Lezhi øst for Chengdu i Sichuan i Kina, død 6. januar 1972) var militærleder og politiker i Folkerepublikken Kina. Han regnes som en av «de ni marskalker» i Folkets frigjøringshær.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Chen Yi var embedsmannssønn fra Sichuan. Etter yrkesskolen fikk han i 1919 reise som student til Frankrike som del av Mouvement Travail-Études, men ble deportert allerede i 1921 etter å ha vært med på en politisk demonstrasjon sammen med andre kinesiske studenter.

Deretter studerte han ved det fransk-kinesiske universitet i Beijing og meldte seg inn både i Det kinesiske kommunistparti og i Guomindang.

Fra 1926 studerte han ved militærakademiet i Whampoa, der han ble kjent med Zhou Enlai. Etter bruddet mellom kommunistpartiet og Guomindang i 1927 deltok han i den mislykkede Nanchangoppstanden, og slo seg deretter sammen med Mao Zedongs gerilja i Jinggangfjellene. Ved dannelsen av den fjerde røde armé i 1928 ble Chen direktør for dens politiske avdeling.

Under den lange marsjen i 1935 kommanderte en enhet som skulle bevege seg bak de fiendtlige linjer og binde fiendens krefter. Dette var den reneste selvmordskommando og det var flere ganger at Chen bare så vidt slapp fra det med livet i behold.

Etter at den nye fjerde arme ble dannet ble Chen divisjonskommandør og fra 1941 kommandør for hele denne armeen. Den ble under den kinesiske borgerkrigs sluttfase fra 1946 til 1949 en av de viktigste kommunistiske armeene.

I 1945 ble han medlem av Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti og fra 1956 medlem av Politbyrået. Dessuten var han borgermester i Shanghai fra 1949 til 1958.

I 1958 ble Chen etterfølger av Zhou Enlai som utenriksminister.

Under kulturrevolusjonen ble han skarpt angrepet av firerbanden, og han ble utrensket i 1969 fra embeder i parti og regjering, med unntak av et han fikk beholde sitt medlemskap i Sentralkomiteen for kommunistpartiet. Men han hadde fremdeles Mao Zedongs og Zhou Enlais velvilje, noe som reflekteres både i at han formelt beholdt sine embeder og i den statsbegravelse han ble gitt i 1972, etter at han døde av kreft. Hans begravelse var også den siste gang Mao Zedong viste seg offentlig.

At Mao viste seg under begravelsen viste seg å bli et slags startskudd for rehabiliteringer av flere ledende partikadrer som var blitt forfulgt under kulturrevolusjonens første periode.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Zhou Enlai 
Utenriksminister for Folkerepublikken Kina
Etterfølger:
 Ji Pengfei