Wang Ming

Wang Ming
Født	3. mai 1904; Jinzhai
Død	27. mars 1974 (69 år); Moskva
Beskjeftigelse	Politiker
Embete	Generalsekretær for Det kinesiske kommunistiske parti (1931–1932); member of the National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference (1st National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference); member of the 1st Plenary Session of the Chinese People's Political Consultative Conference; member of the National Political Assembly (1st National Political Council, 2nd National Political Council, 3rd National Political Council, 4th National Political Council); medlem av politbyråets stående komité til Kinas kommunistparti (1931–1938) ;
Utdannet ved	Sun Yat-sen-universitetet i Moskva
Parti	Kinas kommunistparti
Nasjonalitet	Kina; Kina; Republikken Kina
Gravlagt	Novodevitsjijkirkegården
Utmerkelser	Fukuokas pris for asiatisk kultur (2017)
	Wang Ming på Commons

Wang Ming (kinesisk: 王明, pinyin: Wáng Míng, opprinnelig Chen Shaoyu 陈绍禹, født 23. mai 1904 i Jinzhai i Anhui i Kina, død 27. mars 1974 i Moskva i Sovjetunionen), var en ledende kommunistpolitiker i Kina. Han var det kinesiske kommunistpartiets fungerende generalsekretær 1931-1932 og dessuten leder for gruppen av de 28 bolsjeviker.

Wang var i 1930-årene en av kommunistpartiets viktigste motstandere av Mao Zedong, fordi Mao hadde avveket fra direktivene fra Komintern og ortodoks marxisme-leninisme. Konkurransen mellom Wang og Mao reflektertere maktkampen mellom Sovjetunionen og Komintern på den ene side, og det kinesiske kommunistparti på den annen, om hvilken retning den kinesiske revolusjon skulle ta.

Wang studerte ved Sun Yatsen-universitetet i Moskva og ledet fra 1931 det kinesiske kommunistpartis delegasjon ved Komintern, der han ble valgt til eksekutivkommissar, presidiumsmedlem og stedfortredende direktør. I 1937 fikk Wang gjennomdrevet, mot Maos vilje (som betraktet Chiang Kai-shek som kommunistenes hovedfiende), den annen enhetsfront med Kuomintang i kampen mot den japanske okkupasjon av Mandsjuria. I 1941 nektet han å foreta noen selvkritikk mot dette, og avlegge Mao lojalitetserklæring. I stedet fortsatte han å kritisere Maos politikk overfor Chiang Kai-shek og Japan.

Kort etter ble han alvorlig svekket av sykdom. I en senere bok hevdet Wang at Mao hadde forsøkt å forgifte ham.

I 1956 dro Wang for medisinsk behandling i Sovjetunion, og vendte aldri tilbake til Kina. Han døde i 1974.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Wang Ming: Maos Betrayal, Moskva 1979 (engelsk versjon)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Wang Ming – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wang Ming hos China Vitae

Forgjenger:
Li Lisan

Fungerende generalsekretær for Det kinesiske kommunistparti

(1931–1932)

Etterfølger:
Bo Gu

[hash-db00bd91872f6ca7c3ecf64de42ff7b3b6a4fe92-1] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]