Chen Hongshou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Naturbilde med selvportrett (1635)

Chen Hongshou (kinesisk: 陈洪绶, pinyin:Chén Hóngshòu, født 1598 i Zhuji i provinsen Zhejiang i Kina, død 1652) var en betydelig kinesisk maler i Ming/Qing-overgangen. Hans stilnavn var Zhanghou (章侯), ellers benyttet han psevdonymene Laolian (老莲), Fuchi (弗迟), Yunmenseng (云门僧), Huichi (悔迟), Chiheshang (迟和尚) og Huiseng (悔僧).

Han ble tidlig foreldreløs, og begynte allerede i barndommen å male. To ganger oppholdt han seg i Beijing; annen gang lyktes han i komme inn i det keiserlige akademi og studere maleriene i palassene, blant annet keiserportrettene der.

Han ble etterhvert svært berømt, og ble omtalt som Den sørlige mester (i spann med Cui Zizhong, den nordlige mester); altså ble han betraktet som en av de to fremste malere i Kina på denne tiden. De ble kalt «Chen i sør og Cui i nord».

Etter den siste Ming-keisers selvmord i 1644 trakk Chen seg tilbake til sine hjemlige trakter. Han nektet å male for de nye makthavere, og ble derfor satt i fengsel for en kortere periode, uten at det endret på hans innstilling.

Deretter tilbragte han ett år i et buddhistisk tempel i Shaoxing. Så levde han som privatperson og livnærte seg av å inntektene fra sine salg av egne malerier.

Hans levnet er kjent først og fremst ved hans samtidige, forfatteren Zhou Lianggong, som utgav verket Tuhualu med flere kunstnerbiografier.

Chen Hongshous verker spenner over et vidt spektrum. Han har etterlatt seg mesterlige landskaps-, blomster- og fuglemalerier, svært pregnante personportretter, og rikholdige illustrasjoner til kinesiske nøkkelverker som Fortellinger fra myrlandet og Romansen om Vestkammeret av Wang Shifu.