Chelsea Manning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Chelsea Manning
FødtBradley Edward Manning
17. des. 1987[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (36 år)
Oklahoma City
BeskjeftigelseMilitært personell, informatiker, aktivist, intelligence analyst Rediger på Wikidata
Utdannet vedTasker-Milward V.C. School
Montgomery College
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
Storbritannia[5]
UtmerkelserSeán MacBrides fredspris (2013)[6]
Sam Adams Award (2014)[7]
Whistleblower Prize (2011)
EFF Pioneer Award (2017)[8]
US Peace Prize (2013)[9]
VåpenartUnited States Army
Militær gradPrivate first class, soldat[10]
Dømt forSpionasje, rettergangsstraff[11]
Deltok iIrak-krigen
IMDbIMDb
Signatur
Chelsea Mannings signatur

Chelsea Elizabeth Manning (født Bradley Edward Manning; 17. desember 1987 i Crescent i Logan County i Oklahoma) er en tidligere soldat i USAs hær som ble arrestert i mai 2010 i Irak, mistenkt for å ha overlevert gradert informasjon til nettstedet WikiLeaks. 21. august ble hun dømt til 35 års fengsel. Hun ble frikjent for den alvorligste anklagen. 4. september 2013 søkte hun president Barack Obama om benådning.[12]

I en uttalelse dagen etter straffeutmålingen identifiserte Manning seg selv som kvinne og sa at hun hadde følt seg som en kvinne siden barndommen. Hun bad da om å bli omtalt som Chelsea E. Manning og uttrykte et ønske om å gjennomgå hormonbehandling.[13]

Få dager før president Barack Obamas avgang i 2017, reduserte han straffen Manning var idømt.[14] Hun ble løslatt 17. mai samme år.[15]

Manning annonserte i januar 2018 at hun vil forsøke å bli demokratenes senatskandidat for Maryland. Hun må i så fall overvinne sittende senator Ben Cardin i primærvalget.[16]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mannings foreldre traff hverandre da faren tjenestegjorde for United States Navy som etterretningsanalytiker, stasjonert i Wales, hvor moren var fra. Da familien senere flyttet til Oklahoma, arbeidet faren som IT-sjef for et bilutleieselskap, noe som medførte mye reisefravær, samtidig som moren hadde helseproblemer og utviklet alkoholisme. Dette førte til at Chelsea og hennes eldre søsken måtte klare seg selv for en stor del.[17]

Manning var alltid liten av vekst til å være gutt, med en høyde på 1,57 m høy, og ble mobbet for dette. Hun viste tidlig et data-talent og hadde en rekke kunnskaper, blant annet gikk hun til topps i quiz-konkurranser.[18] Hun viste tidlig stor motstand mot all religion, og holdt seg taus under lojalitetserklæringen under alle referanser til Gud.[19]

Etter at foreldrene ble skilt, flyttet hun i november 2001 med moren til Haverfordwest i Wales, hvor hun hadde familie. Her ble hun mobbet av jevnaldrende, både for sin aksent, for at hun var så lav og feminin («effeminate»).[18] Hun hadde fortalt to venner hjemme i Oklahoma at hun var homofil, men var ikke åpen om dette på skolen i Wales.[20]

Da hun var 17, fryktet hun for at moren var for syk til å ha henne hjemme, og hun flyttet tilbake til USA hvor hun flyttet hjem til faren som bodde i Oklahoma City med sin nye ektefelle og deres felles barn. Hun levde på denne tiden åpent som homofil. Hun hadde et godt forhold til faren, men ikke til stemoren. Etter at hun i mars 2006 hadde truet henne med en kniv, måtte hun flytte fra huset og fartet rundt før hun flyttet til morens søster som var advokat i Potomac i Maryland. Hun hadde her en del tilfeldige, lavt betalte jobber, men levde et rolig liv med en fast kjæreste.

Året etter vervet hun seg til det militære, men ble mobbet på rekruttskolen for at hun var så lav, homofil og for å krangle med både kolleger og overordnede. Det ble vurdert å kaste henne ut av det militære, men hun gjenopptok rekruttskolen i januar 2008. I april samme år ble hun sendt på opplærings som etterretningsanalytiker, hvor hun også fikk en sikkerhetsklarering til Top Secret.[18]

Både under den etterfølgende treningen i Fort Polk i New York for tjenestegjøring i Irak, og også etter at hun ble overført dit, viste Manning en følelsesmessig ustabilitet. Som følge av den daværende Don't ask, don't tell-politikken, kunne hun ikke snakke åpent om disse, men gikk i terapi og personlig rådgivning, og det var en skepsis til å ha henne i Irak da hun kunne utgjøre en risiko mot seg selv og andre.[18] Men samtidig var det mangel på folk med hennes kompetanse, slik at hun ble beholdt.

Hun mente selv hun kunne ha kjønnsidentitetsforstyrrelser, og meddelte dette i en e-post til sin sersjant, hvor hun la med et bilde av seg selv, kledd som kvinne og kalte seg Breanna Manning.[20]

Anklager[rediger | rediger kilde]

Hun ble i juli 2010 anklaget for å ha kopiert gradert materiale over på sin private datamaskin og overført forsvarsinformasjon av nasjonal viktighet til et uautorisert sted i perioden mellom 19. november 2009 og 27. mai 2010. I tillegg ble det i mars 2011 lagt til ytterligere 22 anklagepunkter, blant annet å «assistere fienden», noe som kan gi lovens strengeste straff, men anklagerne hevder at de ikke vil anmode om dødsstraff.[21][22][23]

Manning hadde bare tjenestegjort i Irak fra oktober 2009 da hun etter anklagen skal ha begynt å kopiere gradert materiale allerede måneden etter, blant annet videoer av luftangrepet i Bagdad den 12. juli 2007. Hun hadde adgang til nettverket SIPRNet som kommuniserer gradert materiale. Hun ble arrestert atter at den amerikanske hackeren Adrian Lamo rapporterte til FBI at Manning hadde fortalt ham på en online chat i mai 2010 at hun hadde lastet ned gradert materiale fra SIPRNet og overlevert dette til Wikileaks som hadde startet å publisere dette i februar samme år.[24]

Det skal ha blitt lekket 251 287 amerikanske diplomatmeldinger.[24]

Etter at hun ble arrestert, ble Manning flyttet til en militær arrest i Kuwait og i juli 2010 transportert til USA hvor hun ble plassert under «maksimal sikkerhet» og på enecelle i en militærbase i Virginia tilhørende US Marine Corps under påvente av medisinske undersøkelser og høringen som skulle avklare rettsprosedyren videre.[25] Amnesty International uttrykte i januar 2011 bekymring over forholdene under varetekten hun satt i.[26]

Rettssak[rediger | rediger kilde]

Manning ble stilt for krigsrett, og forhandlingene ble innledet 3. juni 2013, nesten tre år etter at hun ble arrestert.[27] Aktor hevdet her at hun var drevet av ren arroganse da hun lekket hundretusener av hemmeligstemplede dokumenter, og at hun slik gikk fiendens ærend, mens forsvareren hevdet at Manning hadde gode intensjoner, men var ung og naiv.[28] Mannings intensjon var at USAs befolkning ville endre holdning til krigen i Irak dersom de fikk mer informasjon om hva som faktisk skjedde.[28] Manning erklærte seg delvis skyldig etter tiltalen,[28] da hun i februar 2013 erklærte seg skyldig i 10 av 22 anklagepunkter.[29] Hun har erkjent å ha sendt flere hundre tusen kamprapporter fra Irak og Afghanistan og andre datafiler til WikiLeaks mens hun arbeidet med analyser av etterretningsmateriale i Bagdad.[29]

Dommen falt 30. juli 2013 og Manning ble funnet skyldig på 20 av 22 punkter.[30] Manning ble frikjent for den mest alvorlige anklagen, nemlig å ha bistått fienden, men ble funnet skyldig i spionasje, tyveri og militære forbrytelser.[31] Tross at hun var frikjent for den alvorligste anklagen, kunne Manning ha blitt dømt til så mye som 136 års fengsel (mot 154 hvis hun hadde blitt funnet skyldig i alle anklagene). Denise Lind er dommer i saken mot Manning, og 21. august ble hun dømt til 35 års fengsel,[32] men dommen kan ankes.[32]

I mars 2019 ble Manning fengslet for å ha vist ringeakt for retten etter å ha nektet å vitne for en storjury under en etterforskning av Wikileaks.[33] Hun ble 12. mars 2020 beordret løslatt av en føderal dommer da vitnemålet hennes ikke lenger var nødvendig.[34] Hun må fortsatt betale 256 000 dollar i bøter hun opparbeidet seg under kampen mot å måtte vitne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Chelsea-Manning, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ National Library of Israel Names and Subjects Authority File, National Library of Israel J9U ID 987012091272705171, besøkt 1. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 161701, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm4808915, besøkt 14. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Guardian emne-ID world/2011/feb/01/bradley-manning-uk-citizen[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.ipb.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ swampland.time.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.eff.org, besøkt 27. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.uspeaceprize.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ http://www.nolo.com/legal-encyclopedia/discharge-upgrades-military-prisoners.html.
  11. ^ https://www.apnews.com/569631f2b11c400cac05a29e0853624b.
  12. ^ Chelsea Manning formally appeals for presidential pardon, The Guardian
  13. ^ Manning, Chelsea E. "The Next Stage of My Life", press release, August 22, 2013: "As I transition into this next phase of my life, I want everyone to know the real me. I am Chelsea Manning. I am a female. Given the way that I feel, and have felt since childhood, I want to begin hormone therapy as soon as possible. ... I also request that, starting today, you refer to me by my new name and use the feminine pronoun (except in official mail to the confinement facility). ... Thank you, Chelsea E. Manning"
  14. ^ «Obama løslater Chelsea Manning». Aftenposten. Besøkt 18. januar 2017. 
  15. ^ «Chelsea Manning er løslatt». VG. 17. mai 2017. Besøkt 17. mai 2017. 
  16. ^ Pilkington, Ed; Pengelly, Martin (14. januar 2018). «Chelsea Manning announces run for US Senate with video on Twitter». the Guardian. Besøkt 20. januar 2018. 
  17. ^ For morens problemer, hvordan barne måtte klare seg selv og hjelp fra naboen: Thompson, 8. august 2010, s. 1.
  18. ^ a b c d «Bradley Manning is at the center of the WikiLeaks controversy. But who is he?», The Washington Post, 4. mai 2011]
  19. ^ «Early Struggles of Soldier Charged in Leak Case», The New York Times, 8. august 2010
  20. ^ a b «Private Manning and the Making of WikiLeaks», Denver Nicks, 23. september 2010
  21. ^ «Soldier faces criminal charges», United States Division—Center, pressemelding 6. juli 2010, besøkt 12. mars 2011.
  22. ^ Nye anklagepunktene fra mars 2011: Miklaszewski, Jim og Kube, Courtney: «Manning faces new charges, possible death penalty», msnbc.com, 2. mars 2011.
  23. ^ «Wikileaks: Suspect Bradley Manning faces 22 new charges», BBC News, 2. mars 2011
  24. ^ a b «U.S. Intelligence Analyst Arrested in Wikileaks Video Probe» Wired Magazine 6. juni 2010, besøkt 11. mars 2011
  25. ^ «WikiLeaks cables: Bradley Manning faces 52 years in jail» The Guardian 30. november 2010, besøkt 11. mars 2011
  26. ^ «Bradley Manning is UK citizen and needs protection, government told» The Guardian 1. februar 2011, besøkt 11. mars 2011
  27. ^ «Rettssaken mot WikiLeaks' hovedkilde begynner», Aftenposten 3. juni 2013
  28. ^ a b c Aktor: - Bradley Manning drevet av ren arroganse, Aftenposten 4. juni 2013
  29. ^ a b «Bradley Manning enters guilty pleas in WikiLeaks case», CBS News, 28. februar 2013.
  30. ^ Manning dømt på 20 av 22 punkter - NRK Nyheter
  31. ^ Manning risikerer 136 år i fengsel - Verden - NRK Nyheter
  32. ^ a b Bradley Manning dømt til 35 års fengsel, Aftenposten 21. august 2013, besøkt 21. august 2013
  33. ^ «Chelsea Manning: Wikileaks source jailed for refusing to testify». BBC News (engelsk). 8. mars 2020. Besøkt 13. mars 2020. 
  34. ^ Alex Johnson; Pete Williams (12. mars 2020). «Judge orders Chelsea Manning to be released». NBC News (engelsk). Besøkt 13. mars 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]