Urteblomsterfluer (Cheilosia)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Cheilosia»)
Urteblomsterfluer
Kvitbladtistelflue, Cheilosia albipila, hann
Nomenklatur
Cheilosia
Meigen, 1822
Populærnavn
urteblomsterfluer (også brukt om Portevinia)
Hører til
Eristalinae, blomsterfluer,
Aschiza,
fluer
Økologi
Antall arter: ca. 450 kjente, 42 funnet i Norge
Habitat: mest i åpne områder
Utbredelse: Holarktis, Mellom-Amerika, Sørøst-Asia
Inndelt i
  • Se systematisk inndeling

Urteblomsterfluer (slekten Cheilosia) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er en meget artsrik slekt med rundt 450 beskrevne arter, nye oppdages stadig. Larvene lever som minerere inne i ulike urteaktige planter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (5-15 mm) blomsterfluer. Slekten er ganske enhetlig utseendemessig og artene kan derfor være nokså vanskelige å bestemme. På farge er de helt svarte bortsett fra antennene og at beina kan ha bleke partier. Ansiktet er blankt i midten med en vanligvis svært tydelig midtknøl ("nese"). På sidene er det en del lange hår hos noen arter, uten hår hos andre. Fasettøynene er nakne eller sparsomt hårete, sjeldent tett hårete. Hos hannene møtes de i pannen. Antennene er relativt korte, det tredje leddet kan være stort og oransje. Kroppen er mer eller mindre blankt svart med oppstående hår av varierende lengde og farge. Hos noen arter er hårkledningen tett så den nesten skjuler den svarte fargen, og hårene gul- eller rødaktige, sjeldnere flerfargede. Vingene er vanligvis litt røykfargede, hos noen få arter med en markert, brun midtflekk. Beina er slanke og forholdsvis korte, korthårede.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene utvikler seg inne i urteaktige planter, særlig planter i kurvplantefamilien og skjermplantefamilien. De har vanligvis én generasjon per år. Noen få arter har larver som lever i sopp, spesielt steinsopp, og én nordisk art har larver i utflytende kvae. Hannene forsvarer territorier i områder der hunnene kommer for å legge egg, gjerne ved rothalsen på vertsplanten. Disse fluene ser man ofte når de sitter og soler seg i vegetasjonen, men i alle fall noen av artene besøker også hyppig blomster.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten er utbredt i Holarktis og Sørøst-Asia, i tillegg går noen få arter sørover til Mellom-Amerika.

Truede arter[rediger | rediger kilde]

I den norske Norsk rødliste for arter fra 2010 er liten ramsløkflue listet som direkte truet (EN), artisjokkblomsterflue som sårbar (VU) og gulrygget urteblomsterflue som nær truet (NT).

Systematisk inndeling med nordiske arter[rediger | rediger kilde]

Treliste

Kilder og litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
  • Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.
  • Nielsen, Tore R. Syrphidae checklist - Norway. www.syrphidae.com/checklist.php Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. - Sjekkliste over norske arter.
  • Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
  • Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.
  • Torp, E. 1994. Danmarks svirrefluer (Diptera: Syrphidae). Apollo Books, Stenstrup.
  • Stuke, Jens-Hermann & Carstensen, Leif Bloss (2002) Die Biologie und Morphologie der dritten Larvenstadien von vier Mitteleuropäischen Cheilosia-Arten. Beiträge zur Entomologie 52: 283-307, Eberswalde. ISSN 005- 805X

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]