Charon (måne)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Andre betydninger, se Charon
Charon er en av månene til dvergplaneten Pluto. Den ble oppdaget av astronomen James Christy 22. juni 1978.
Charons diameter er målt (i januar 2006) til 1 212 km[1]. Denne størrelsen ble kombinert med masse-målinger av Hubble-teleskopet til å beregne tettheten til Charon til 1,72 g/cm³. Denne tettheten, ca 1/3 av jordens, gjenspeiler Charon sin stein- og is-sammensetning. Observasjonene (også gjengitt i Nature) sier også at månen ikke har noe særlig atmosfære. Samtidig sies det at Charon inneholder ca 10% mindre steinmaterialer enn Pluto.
På grunn av den lille forskjellen i størrelse mellom Pluto og Charon, ble de tidligere noen ganger regnet som en dobbeltplanet, i stedet for planet og måne. Charon falt innenfor de definisjonene av en planet som astronomer tok stilling til under en konferanse i Praha i august 2006.
Det er IAU, Den internasjonale astronomiske union, som tok stilling til dette, og skulle prøve å vedta en offisiell definisjon av hva en planet er. Pluto falt etter dette møtet inn under definisjonen for dvergplaneter.
I 2005 ble to andre måner[2] oppdaget omkring Pluto av Hubble-teleskopet. De to nyoppdagede månene, som fikk navnene Nix og Hydra, er mellom 45 og 160 km i diameter. De ligger hhv ca 49 000 og 65 000km fra Pluto.
I 2007 ble det oppdaget ved hjelp av observasjoner fra Gemini Observatory på toppen av Mauna Kea på Hawaii at Charon i likhet med Saturn-månen Enceladus kan ha geysirer. Teleskopet fanget opp forekomsten av ammonium-nitrater og vannkrystaller spredt utover overflaten av månen[3]. Dette kan skyldes kryo-vulkanisme, der flytende væsker fra det indre strømmer ut til overflaten gjennom sprekker[4].
[rediger] Referanser
- ^ Spacedaily.com
- ^ Hubblesite.org
- ^ Universetoday.com - Pluto's Moon Charon has Geysers Too 17. juli 2007
- ^ Space.com - Pluto's Moon is an Ice Machine 17. juli 2007
