Charles Stenvig
| Charles Stenvig | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. jan. 1928 Minneapolis | ||
| Død | 22. feb. 2010[1] (82 år) Phoenix | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, politibetjent | ||
| Utdannet ved | Roosevelt High School Augsburg University | ||
| Parti | partiløs | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Minneapolis’ borgermester | |||
| 1. januar 1976–31. desember 1977 | |||
| Forgjenger | Albert Hofstede | ||
| Etterfølger | Albert Hofstede | ||
| 7. juli 1969–31. desember 1973 | |||
| Forgjenger | Arthur Naftalin | ||
| Etterfølger | Richard Erdall | ||
Charles Selmer Stenvig (1928–2010) var en norsk-amerikansk politimann og politiker. Han var borgermester i Minneapolis 1969–1973 og 1976–1977. Stenvig tilhørte ikke noe parti, men klarte som fagforeningsleder i politiet, til det liberale establishmentets forbauselse, å besvare et folkelig krav om «lov og orden» under raseopptøyene og studentprotestene i 1960- og 1970-årene.[2][3][4]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Charles Stenvig var norsk-amerikaner på begge sider av slekten. Foreldrene var Selmer Stenvig og Myrtle Lee. Farfaren var Mathias Olsen Stenvig, som kom fra en husmannsplass under Steinvik på Skatval i Trøndelag,[5] og farmoren Anna Pauline Adams.[6] Charles Stenvigs kone var også norsk-amerikaner. De besøkte Norge mens han var borgermester.[7][8]
Etter Roosevelt High School studerte han sosiologi ved Augsburg College. Han tjenestegjorde i United States Air Force under den andre verdenskrig.
Politikarriere[rediger | rediger kilde]
Tilbake i Minneapolis arbeidet Stenvig seg opp til en stilling som politietterforsker i innbruddssaker. Fra 1965 til 1969 var han fagforeningsleder for Minneapolispolitiet.[2][3][4]
Politiker[rediger | rediger kilde]
I 1969 ville ikke byens sittende borgermester Arthur Naftalin fra Minnesotas demokratiske bonde- og arbeiderparti (DFL) stille til gjenvalg, noe som åpnet for mange kandidater. Stenvig stilte som partiuavhengig, uten noen tidligere politisk erfaring, på et løfte om videre fullmakter til politiet og tøffere kriminalitetsbekjempelse.
Stenvig ble overraskende valgt til borgermester med 62 prosent av stemmene etter to valgomganger. Han ble gjenvalgt med stor margin i 1971, tapte mot Albert J. Hofstede fra DFL i 1973, men vant igjen i 1975. Han tapte valgene i 1977 og 1979.[2][3][4][9]
Da president Ronald Reagan skulle foreta nye embedsutnevnelser i 1981, var Stenvig på tale som USAs ambassadør i Oslo, men ble ikke utnevnt.[4][10][11]
Stenvig stilte til valg som sheriff i Hennepin County i 1982, men den sittende sheriffen, Stenvigs venn Don Omodt, ble gjenvalgt.[4]
Han gikk av med pensjon fra politiet og flyttet rundt 1990 til Arizona, hvor han døde i 2010.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.startribune.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Lansing, Michael J. (2021). «Policing Politics: Labor, Race, and the Police Officers Federation of Minneapolis, 1945–1972». Minnesota History. 67 (5): 236–238. ISSN 0026-5497.
- ^ a b c Manuel, Jeffrey T. og Urban, Andrew (2008). «“You Can’t Legislate the Heart”: Minneapolis Mayor Charles Stenvig and the Politics of Law and Order». American Studies (engelsk). 49 (3–4): 195–219. ISSN 0026-3079.
- ^ a b c d e Sternberg, Bob von (23. februar 2010). «Charles Stenvig, three-term Mpls. mayor, dies». Star Tribune (engelsk). Besøkt 25. juli 2020.
- ^ Vinge, Olav (red.) (2001). Skatval. Gårds- og slektshistorie. 2. Skatval historielag. ISBN 82-995735-1-3.
- ^ «Kirkebok for Rushford i Fillmore county, Minnesota 1856–1896». Digitalarkivet. Besøkt 25. juli 2020.
- ^ Bergens Tidende: 8. 14. mai 1970.
- ^ «Minneapolis har trøndersk borgermester». Adresseavisen: 7. 3. september 1971.
- ^ Williams, Brandt (23. februar 2010). «Former Mpls. Mayor Charles Stenvig dies at 82» (engelsk). Minnesota Public Radio. Besøkt 25. juli 2020.
- ^ «Ny USA-ambassadør i Oslo». Nordisk Tidende. New York: 1. 19. februar 1981.
- ^ «Dragkamp om USAs Oslo-ambassade». Dagbladet: 10. 4. februar 1981.
- ^ «Obituary: Charles Stenvig». Star Tribune. 28. februar 2010. Besøkt 25. juli 2020.