Charles Perrault

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Charles Perrault
Charles Perrault
Charles Perrault
Født 12. januar 1628
Paris
Død 16. mai 1703 (75 år)
Paris
Yrke Forfatter, embetsmann
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
Språk Fransk
Sjanger Eventyr, selvbiografi
Debut Fransk 1600-tall

Charles Perrault (12. januar 162816. mai 1703) var en fransk embetsmann og forfatter som var medlem av Académie française, det franske akademi. Hans bror var arkitekten for østvingen av Louvre, Claude Perrault (1613–1688). Perrault var en innflytelsesrik figur i det litterære Frankrike på slutten av 1600-tallet. Han var leder for den moderne fraksjonen under den heftig debatten querelle des Anciens et des Modernes, striden mellom de antikke og moderne.

Eventyrforteller[rediger | rediger kilde]

Perrault la grunnlaget for en ny litterær sjanger, eventyret, med sine tekster avledet fra eldre folkefortellinger. Perraults berømmelse skriver seg først og fremst fra en tynn bok med åtte fortellinger som ble utgitt i 1697: Histoires ou contes du temps passé, avec des moralités: Contes de ma mère l'Oye. Perrault, som da var 69 år, utgav boken i sønnen Pierres navn da han fryktet latterliggjøring. Disse fortellingene omfatter blant annet Le Petit Chaperon rouge (Rødhette), Cendrillon (Askepott), Le Chat Botté (Katten med støvlene), La Belle au bois dormant (Tornerose) og La Barbe bleue (Ridder Blåskjegg).[1] Mange av Perraults fortellinger, som ble omskrevet av brødrene Grimmtysk, fortsatte å være populære og bli utgitt på nytt. De ble tilpasset til opera, ballett (som Pjotr Tsjajkovskijs Tornerose), teater, og film og tegnefilm (som gjentatte versjoner av Walt Disney Company).

Hundre år senere ble disse eventyrene betegnet som folkeeventyr av forskere i Tyskland og andre steder, men sannsynligvis er det Perraults eventyr som har gjenutvandret til folket. Bokens suksess skyldes Perraults sikre språkfølelse, men dagens lesere vil nok finne den noe høytidelig. I 1820 kom de på dansk ved N.T. Bruun, men den mest kjente danske utgaven er nok Christian Winthers oversettelse fra 1873 med Gustave Doré dramatiske tegninger fra 1862. Selv om Perrault ga eventyrene en moral på vers ble disse utelatt i oversettelsene.[2]

Hans niese var Marie-Jeanne L'Héritier, som også skrev en rekke eventyr i sin karriere.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • (1687): Poème sur le siècle de Louis le Grand.
  • (1688–1697): Parallèles des anciens et des modernes en ce qui regarde les arts et les sciences. Utgitt i en rekke bind
  • (1690): Le cabinet des beaux arts ou recueil d’estampes gravées d’après les tableaux d’un plafond où les beaux arts sont representés : avec l’explication des ces mêmes tableaux. Edelinck, Paris. (Digital utgave)
  • (1697): Histoires ou contes du temps passé, avec des moralités: Contes de ma mère l’Oye.
  • (1755): Mémoires de C. Perrault.
  • (1682): Labyrinte de Versailles.
Samlede verker

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bibliografi (fransk)
  2. ^ Høgh, Carsten (2002): Eventyrleksikon. København: Rosinante, s. 298

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kortum, Hans (1966): Charles Perrault und Nicolas Boileau. Der Antike-Streit im Zeitalter der klassischen französischen Literatur. Rütten & Loening, Berlin.
  • Soriano, Marc (1968): Les Contes de Perrault: Culture savante et traditions populaires. Gallimard, Paris.
  • Soriano, Marc (1972): Le Dossier Charles Perrault. Hachette, Paris.
  • Zarucchi, Jeanne Morgan (2003): Seventeenth-Century French Writers, Detroit: Gale, ISBN 978-0-7876-6012-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Charles Perrault – bilder, video eller lyd