Charles Grant
| Charles Grant | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. okt. 1778[1][2][3] Kolkata | ||
| Død | 23. apr. 1866[1][2][3] (87 år) Cannes | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Magdalene College[4] | ||
| Far | Charles Grant[5] | ||
| Mor | Jane Fraser[5] | ||
| Søsken | Robert Grant | ||
| Parti | Det konservative parti | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800) | ||
| Medlem av | Royal Society (1828–) | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
Charles Grant, 1. baron Glenelg, (født 26. oktober 1778, død 23. april 1866) var en skotsk politiker og koloniadministrator.
Han var født i India og var den eldste sønnen til Charles Grant som var styreformann for direktørene i British East India Company. Han utdannet seg ved Magdalene College i Cambridge. Han ble kalt til skranken i 1807 og ble i 1811 valgt til underhuset som medlem av parlamentet for Inverness Burghs. Han ble sittende til 1818 da han ble valgt som parlamentsmedlem for Inverness-shire.
Han var Lord of the Treasury fra desember 1813 til august 1819 da han ble Chief Secretary for Ireland og medlem av det kongelige råd. I 1823 ble han utnevnt som visepresident for Board of Trade. Fra september 1827 til juni 1828 var han president for Board of Trade og Treasurer of the Navy.
Grant brøt med toriene over reformer og sluttet seg til whigene. Han var president over kontrollstyret under Charles Grey og William Lamb fra november 1830 til november 1834. Ved kontrollstyret hadde Grant hovedansvaret for loven av 1833 som endret konstitusjonen til styret av India. I april 1835 ble han statssekretær for krig og koloniene og ble gjort til baron Glenelg.
Hans periode var stormfull. Hans uenigheter med Benjamin d'Urban, guvernør i Kappkolonien, var alvorlig, men enda mer alvorlig var hans uengiheter med kong William IV og andre over administrasjonen av Canada. Lord Glenelg var fremdeles sekretær da den canadiske opprøret brøt ut i 1837. Hans vaklende og svake politikk ble fiendtlig angrepet i parlamentet. Han ble involvert i krangler med John Lambton, og kravet om å fjerne ham fikk til og med støttespillere blant hans kolleger i regjeringen. I februar 1839 gikk lord Glenelg av. Han har blitt kalt den siste av Canningittene. Hans bror, Robert Grant, var også parlamentsmedlem og senere guvernør i Bombay.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 003573[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p31815.htm#i318145, oppført som Charles Grant, 1st and last Baron Gleneig[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Charles Grant, 1st Baron Glenelg, SNAC Ark-ID w6000d2p, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Cambridge Alumni Database ID GRNT795C[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Charles Grant, 1st Baron Glenelg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Charles Grant, 1st Baron Glenelg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Charles Grant hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Charles Grant hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Charles Grant hos The Peerage