Charles E. Bohlen
| Charles E. Bohlen | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 30. august 1904 Clayton i Jefferson County (New York) |
||
| Død | 31. desember 1975 (71 år) Washington, DC |
||
| Yrke | Diplomat | ||
| USAs ambassadør i Sovjetunionen | |||
| 1953–1957 | |||
| Forgjenger | George F. Kennan | ||
| Etterfølger | Llewellyn Thompson | ||
| USAs ambassadør i Filippinene | |||
| 1957–1959 | |||
| Forgjenger | Albert F. Nufer | ||
| Etterfølger | John D. Hickerson | ||
| USAs ambassadør i Frankrike | |||
| 1962–1968 | |||
| Forgjenger | James M. Gavin | ||
| Etterfølger | Sargent Shriver | ||
|
|
|||
Charles Eustis «Chip» Bohlen (født 31. august 1904 i Clayton i New York, død 31. desember 1974 i Washington, DC) var en amerikansk diplomat og ekspert på Sovjetunionen. Bohlen var blant annet USAs ambassadør i Sovjetunionen, Filippinene og Frankrike.
Innhold |
Biografi [rediger]
Bohlen tok eksamen ved Harvard i 1927 og begynte i 1929 hos Foreign Service (utenrikspresentasjonen). Hans første plassering var i Praha, og han arbeidet senere i blant annet Paris, Moskva og Tokyo. Ved Teherankonferansen arbeidet han som tolk for president Franklin D. Roosevelt, og ved Jaltakonferansen som både tolk og rådgiver samt som tolk under Potsdamkonferansen.
Rett etter andre verdenskrig advarte han mot å se for optimistisk på Sovjetunionens hensikter, og argumenterte for at de sovjetiske herskerne var paranoide, despotiske og ikke kunne stoles på.[trenger referanse] Han regnes som en av de viktigste arkitektene til amerikansk utenrikspolitikk etter krigen og hjalp blant annet til med å utforme Marshallplanen sammen med George F. Kennan. Bohlen var rådgiver til flere utenriksministre, blant andre James F. Byrnes, George C. Marshall og Dean Acheson.
I perioden 1953 til 1957 tjenestegjorde han som ambassadør i Moskva, men på grunn av meningsforskjeller med utenriksminister John Foster Dulles ble han tvunget til å slutte i sin post i Sovjetunionen. Derfra ble han flyttet til Manila hvor han fungerte som ambassadør i perioden 1957 til 1959. Etter et opphold på noen år ble han igjen ambassadør for siste gan i Paris i perioden 1932 til 1968.
Tilleggsprotokollen [rediger]
I sine memoarer kalt Witness to History fra 1973 avslører han at han den 24. august 1939 traff den tyske diplomaten Hans von Herwarth, og at han fikk hele den hemmelige tilleggsprotokollen i Molotov–Ribbentrop-pakten. Denne hadde blitt signert av de russiske og tyske utenriksministerne kun dagen i forveien. Den hemmelige protokollen inneholdt en avtale mellom Adolf Hitler og Josef Stalin om å dele opp Øst-Europa i interessesfærer. Roosevelt ble varslet omgående, men ga ikke denne informasjonen videre til noen av de berørte regjeringene i Europa. Én uke senere ble planen realisert da Tyskland invaderte Polen, noe som ble starten på andre verdenskrig.
Litteratur [rediger]
- Bohlen, Charles E. Witness to History: 1929-1969 (1973), Norton Eds. 576 sider, ISBN 0393074765
Eksterne lenker [rediger]
- Charles E. Bohlen, US Department of State.
- Encyclopedia of World Biography on Charles (Chip) Bohlen.
- Charles E. Bohlen, NNDB.
