Charles Dieupart
Charles Dieupart (François) (født ca 1667; død rund 1740 i London) var en fransk fiolinist, cembalist og komponist.
[rediger] Liv
Hvem som var Dieuparts lærer er ikke kjent; navnet han dukker første gang opp i en skatteliste fra 1695, der han er oppført som musiker. Senest fra 1704 bodde Dieupart i London, antakelig kom han i følge med grevinne Elisabeth of Sandwich, som av helsemessige årsaker hadde oppholdt seg i Frankrike. I 1701 dediserte han 6 cembalosuiter til henne som ble trykt av Estienne Roger i Amsterdam. Av denne grunn er det sannsynlig at hun var hans elev. I 1704 skrev han musikk for skuespillet Britain’s Happiness av Peter Motteux som ble oppført i «Drury Lane Theater» i London. Et år komponerte han på en italiensk opera sammen med Thomas Clayton(1673-1725/30) og Nicola Francesco Haym. På oppføringen medvirket Johann Christoph Pepusch og fløytisten og oboisten Jean-Baptiste Loeillet de Gant. Flere oppføringer med operaer av de italienske komponistene Giovanni Battista Bononcini og Alessandro Scarlatti. I 1711 gikk Drury Lane konkurs, ikke minst som en følge av suksessen Georg Friedrich Händel hadde med sin opera Rinaldo.
I årene 1711 og 1712 organiserte Dieupart konserter som fikk en viss suksess, han spilte fiolin i Händels orkester og levde framfor alt av å gi klaverundervisning, som i blant gjorde at han kom i kontakt med landets mest innflytelsesrike familier. I sine siste leveår var han syk og forarmet. Musikkhistorikeren John Hawkins fortalte at Dieupart kom til ølstuer og spilte elegante fiolinsoli av Arcangelo Corelli. Fra 1740 forsvinner sporene hans.
[rediger] Verk
- 6 cembalosuiter (Amsterdam, ca 1701).
- 6 sonater for blokkfløyte og b.c.(London, 1717)
- Ca 30 «airs» mellom 1729 og 1731, utgitt i The Musical Miscellany.
- «Select Lessons for Harpsichord or Spinett» (Walsh, London)
- Concerto à 5 for fiolin, strykere og b.c.
- Concerto à 5 für fløyte, strykere og b.c.
- 2 concerti grossi
- Concerto a due cori
