Charles Albert Tindley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Charles Albert Tindley

Charles Albert Tindley (7. juli 1851 - 26. juli 1933) var en amerikansk metodistprest og komponist av gospelsalmer, en av dem, «I'll Overcome Someday», ble opprinnelsen til den kjente «We Shall Overcome». Han er i USA ofte referert til som «predikantenes prins» og blant de som grunnla gospelmusikken. Han var selvutdannet, ble prest og grunnla en av de største metodistmenighetene som tjente den afroamerikanske samfunnet på den amerikanske østkysten.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Berlin i Maryland i 1851. Hans far var slave, men hans mor var fri. Tindley var således selv betraktet som fri, men likevel vokste han opp blant slaver. Etter den amerikanske borgerkrigen flyttet han til Philadelphia hvor han fant arbeid innenfor muring. Sammen med sin hustru Daisy deltok han i menigheten ved Bainbridge St. Methodist Episcopal Church og ble senere ubetalt kirketjener. [1]

Da han aldri fikk muligheten til å gå på skole lærte Tindley seg selv og ved å be folk om undervisning. Han fikk hjelp fra en jødisk synagoge til å lære seg hebraisk og han lærte seg gresk ved å ta et brevkurs. [2] Selv uten noen akademisk grad var han kvalifisert til ordinasjon ved metodistkirken ved forhør og fikk høy karakter.

Han ble ordinert som diakon ved Delaware Conference i 1887 og som eldste (en kirkelig tittel) i 1889. Som det var praksis i metodistkirken ble Tindley beordret av sin biskop å tjene som omreisende prest og tjenestegjorde da en kort tid ved en rekke steder fra 1885 og til han i 1900 ble presiderende eldste ved distriktet Wilmington. [3] Tindley ble deretter pastor ved den samme kirken som han hadde vært vaktmester. Under hans lederskap vokste kirken raskt fra 130 medlemmer da han kom. I 1906 hadde menigheten flyttet og ble omdøpt til East Calvary Methodist Episcopal Church. Eiendommen for den nye kirken ble anskaffet av Westminster presbyterianske kirke og hadde sitteplasser til 900, men ble snart overfylt. Menigheten vokste over tid til å bli en flerkulturell menighet på opp til 10 000 mennesker.[4] Etter hans død ble kirken omdøpt til «Tindley Temple» og Tindley Temple United Methodist Church ble lagt til det nasjonale registeret av historiske steder i 2011. [5]

Tindley Temple i Pennsylvania i dag.

Tindley var kjent med politikere og forretningsledere i Philadelphia, inkludert John Wanamaker. Han arbeidet med disse for å skaffe sine menighetmedlemmer arbeid. Han oppmuntret også medlemmene til opprette egne arbeidsplasser og kjøpe seg egne hjem. Kirken opprettet egen forretning for å tilby pantsetting og huslån. [6] Tindley skaffet også donasjoner fra matforretninger for at menigheten kunne hjelpe fattige.

Tindley protesterte mot sosiale hendelser som han betraktet som nedvurderende og krenkende, blant annet cakewalk og minstrel, og i 1915 gikk han og andre, blant annet prost Wesley Graham, i en demonstrasjonsmarsj til Forrest Theater for å protestere mot å vise filmen En nasjons fødsel. Filmen hyllet Ku Klux Klan og er i dag beryktet for sitt rasistiske tema. De ble angrepet av hvite bevæpnet med klubber, stokker og flasker som ble brukt som våpen. Graham ble så skadet at han måtte innlegges på sykehus mens Tindleys skader ble pleiet i hans hjem. [7]

Komponisten[rediger | rediger kilde]

Tindley var også en poet, tekstforfatter og komponist av en rekke salmer og gospelsanger, og er anerkjent som en av de som grunnla den amerikanske gospelmusikken. Fem av hans salmer finnes i salmeboken til metodistkirken for 1989. Hans komposisjon «I'll Overcome Someday» [8] er blitt kreditert som grunnlaget for den amerikanske borgerrettsbevegelsens særskilte hymne «We Shall Overcome». Denne sangen, «We Shall Overcome», ble videreutviklet og ferdigkomponert av musikere ved Highlander Folk School i 1947. Tindleys sang kom til skolen via omveger på 1930-tallet av tobakksarbeidere fra Charleston i Sør-Carolina. Kulturarbeideren og pedagogen Zilphia Horton lærte bort sangen ved skolen hvor andre, som Pete Seeger og Guy Carawan, hørte den. De endret Tindleys refreng «I'll Overcome Someday» til «We Shall Overcome» og sangen ble sunget langsommere for å passe som en marsjhymne. [9]

Tindley begynte å utgi sine sanger i 1901, og publiserte flere samlinger med salmer, blant annet Soul Echoes i 1905 (utvidet samling «No. 2», 1909) og en serie som begynte med New Songs Of Paradise! i 1916. [10] En posthum New Songs of Paradise, No. 6 i 1941, var den første samlingen som førte alle 46 av hans utgitte salmer i et og samme utgivelse, skjønt i en del tilfeller ble en del vers utelatt.

Beams of Heaven: Hymns of Charles Albert Tindley (1851-1933), som ble utgitt i 2006 restaurerte alle sangene til den opprinnelige utgaven. [11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jones, Ralph H. (1982 ): Charles Albert Tindley, Prince of Preachers, Abingdon, s. 22-23.
  2. ^ Jones (1982), s. 37
  3. ^ Jones (1982), s. 15-17.
  4. ^ Early Gospel
  5. ^ «National Register of Historic Places Listings». Weekly List of Actions Taken on Properties: 4/11/11 through 4/15/11. National Park Service.
  6. ^ Jones (1982), s. 46-47.
  7. ^ Jones (1982), s. 64, 57.
  8. ^ I'll Overcome Someday, sangtekst
  9. ^ We Shall Overcome: The Song
  10. ^ Abbington, James (2006): Beams of Heaven: Hymns of Charles Albert Tindley (1851-1933), ISBN 1-933663-03-0, s. x
  11. ^ Kimbrough, Jr., S. T. (2006): Beams of Heaven: Hymns of Charles Albert Tindley (1851-1933), ISBN 1-933663-03-0, s. iii

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]