Chang'an

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Chang'an har også andre betydninger.

Chang'an (tradisjonell kinesisk: 長安, forenklet kinesisk: 长安, pinyin: Cháng'ān) var hovedstaden for mer enn ti dynastier gjennom Kinas historie. Chang'an betyr evig fred på klassisk kinesisk. Under det korte Xin-dynastiet fikk byen det nye navnet «varig fred» (常安, uttalt på samme vis på mandarin, men etter dynastiets fall i år 23 fikk den tilbake sitt opprinnelige navn. Da Ming-dynastiet opprant hadde det igjen et nytt navn, denne gang til Xi'an, som betyr «vestlig fred». Det er hva byen heter i dag.

Fra steinalderen til Tang-dynastiet[rediger | rediger kilde]

Quetårn (闕) langs murene rundt Tangtidens Chang'an, som gjengitt på dette murmaleriet fra 700-tallet i Li Chongruns (682–701) gravmæle, i Qianlingmausoleet i Shaanxi

Chang'an var bebodd allerede i neolittisk tid. Yangshaokulturen var da på plass i Banpo, i den senere byens forsteder. Den geskjeftige hersker Qin Shi Huang av Qin-dynastiet holdt hoff noe mot nordøst, og det var her han bygde sitt massive mausoleum med terracottahæren. Under Han-dynastiets første del var Chang'an keiserens hovedstad. Byen lå i det som nå er nordvest i den moderne storbyen Xi'an. Under Han-keiseren Gaozu hadde den rundt 400.000 innbyggere. Til sammenligning hadde Vestens største byer, Seleucia-Ctesiphon og Alexandria, samtidig henholdsvis 200.000 og 300.000 innbyggere.

Under Tang-dynastiet var omfattet Chang'an det område som senere lå helt innenfor Ming-murene, og dessuten noen mindre områder østenfor og vestenfor, og en stor del av den senere Ming-byens sørlige forsteder.

Slik var Tang-Chang'an faktisk åtte ganger større enn Ming-Xi'an, som ble gjenoppbygd over de delene som var de keiserlige deler av byen under Sui- og Tang-byen.

Her lå også det store Weiyangpalasset, et keiserlig palass bygget i begynnelsen av Han-dynastiet (ca. 200 f.Kr.).

Da byen var på sitt største, var Chang'an en av verdens største både i utstrekning og innbyggertall. Omkring år 750 ble Chang'an omtalt som «en million menneskers by» i kinesiske nedtegnelser, og moderne estimater regner med at befolkningen nnen bymurene var på mellom 800.000 og 1 000 000 innbyggere.[1][2] I følge en folketelling i år 742, nedtegnet i Den nye bok av Tang, ble det talt 362.921 familier med 1 960 188 personer i Jingzhao Fu (京兆府), hele det bymessige området og dessuten medregnet noen småbyer i området.[3]

Den store villgåspagoden, bygd i 652, i sørøstre kvadrant av Chang'an.

Uansett var byen i minst samme størrelsesorden som Konstantinopel og Bagdad. Dens grunnriss ble forbilde for de japanske hovedstedene (Fujiwara-kyō, Heijō-kyō, Heian-kyō) og Gyeongju i Silla (Korea).

Ximing-tempelelet i Chang'an tiltrakk pilegrimer fra alle himmelretninger.

Her oversatte indiske pilegrimer sine sutraer til kinesisk. Den japanske buddhisten Kūkai oppholdt seg her rundt år 805 og studerte sanskrit.

800-tallet begynte forfallstider i Tang-dynastiet; rundt år 900 hadde Chang'an bare 500.000 innbyggere. Etter Tang-dynastiet forfalt Chang'an ned i betydningsløsheten.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (a) Tertius Chandler, Four Thousand Years of Urban Growth: An Historical Census, Lewiston, NY: The Edwin Mellen Press, 1987. ISBN 0-88946-207-0. (b) George Modelski, World Cities: –3000 to 2000, Washington DC: FAROS 2000, 2003. ISBN 0-9676230-1-4.
  2. ^ Imidlertid mener Charles Benn (Benn, 46), Patricia Ebrey, Anne Walthall, and James Palais (Ebrey, 93) at Chang'an og de tilgrensende og sammenvokste forsteder kan ha hatt en befolkning på rundt to millioner.
  3. ^ New Book of Tang, vol. 41 (Zhi vol. 27) Geography 1.