Challenger 1

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Challenger 1
ProdusentRoyal Ordnance Factory
Produsert420
Mannskap4
Forgjenger(e)Chieftain
Efterfølger(e)Challenger 2
Tekniske data
Lengde8 327
Bredde3 518
Høyde2 500
Toppfart56 km/t
Motor12-sylindret diesel
Motoreffekt895 kW 1 200 hk
DrivverkBelter
HjulopphengHydropneumatisk
Bakkeklaring500 mm
Vekt62 000 kg
Maks grøftbredde2 800 mm
Maks vadedybde1 070 mm
Vertikalt hinder900 mm
Klatrehelling58 %
Sidehelling40 %
Rekkevidde400 km
Annet
Hovedbestykning120 mm riflet kanon
Annen bestykning2×7,62 mm mitr.
PansringGradert

Challenger 1 er en britisk stridsvogn fra Vickers Defence Systems, med 120 mm kanon. De første produksjonsmodellene sto ferdig i 1983. Videreutvikling resulterte i Challenger 2.

Historie[rediger | rediger kilde]

Challengers opprinnelse er fra Shir 2, som opprinnelig ble utviklet for Iran. I mars 1983 leverte Royal Ordnance Leeds (senere overtatt av Vickers) de første vognene til den britiske hæren. I alt 420 ble bygget.

Teknisk[rediger | rediger kilde]

Vognføreren sitter framme i skroget. Skytteren og vognkommandøren sitter på tårnets høyre side og laderen på venstre side.

Challenger bruker Chobham-panser både i skroget og i tårnet.

Kanonen er en 120 mm Royal Ordnance L11A5 riflet kanon, også i bruk i Chieftain. Den kan eleveres fra -10° til +20°. Ammunisjonen inkluderer APDS-T, APFSDS-T, HESH, røykgranater og kaldgranater. En 7,62 mm mitraljøse er montert koaksialt med hovedskytset, og en til er montert ved vognkommandørens luke på tårntaket.

Motoren er en Perkins Condor V-12 som yter 1 200 hk ved 2 300 omdreininger i minuttet. Den er montert bak i skroget og forsynes av dieseltanker på 1 592 liter.

Andre kjøretøyer basert på Challenger 1-chassis[rediger | rediger kilde]

Challenger ARV
Bergningsvogn
Challenger driver training tank
Tårnet byttet ut med et ikke-roterende overbygg.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]