Cerambyx scopolii

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cerambyx scopolii
hann
hann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cerambyx scopolii
Fuessly, 1775
Norsk(e) navn: liten eikebukk
Hører til: Cerambycinae, trebukker,
Polyphaga,
biller
Habitat: løvskog og skogsenger
Utbredelse: Europa, Nord-Afrika
i Norge i Agder.

Liten eikebukk (Cerambyx scopolii) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge er den bare funnet i Aust-Agder.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En ganske stor (17-28 mm), slank, svart trebukk. Den kan ligne på et lite eksemplar av eikebukken (Cerambyx cerdo) men kan kjennes på at dekkvingene er helt svarte (ikke rødbrune i spissen) og at pronotum er ganske matt. Antennene er kraftige, betydelig lengre enn kroppen hos hannen, omtrent så lange som kroppen hos hunnen. Pronotum er nærmest sekskantet sett ovenfra, med markerte, spisse knøler på sidene. Overflaten har en spesiell struktur med bølgete tverr-ribber og virker ganske matt. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre, bak disse er de parallellsidige. Overflaten er læraktig. Beina er nokså lange og svarte.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene utvikler seg i nylig dødt virke av ulike løvtrær, blant andre hassel, eik, bøk og bjørk. Larvene lever først under barken men gnager seg etter hvert inn i veden. Larveutviklingen tar to-tre år, når larven er fullvokst gnager den ut et puppekammer og forsegler det med et lokk av kalk. De voksne billene klekkes om høsten, men overvintrer inne i puppekammeret og kommer først fram neste vår. Man kan finne dem på blomster i juni-juli.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt i Nord-Afrika og i Europa nord til det sørligste Skandinavia. I Norge er den bare funnet i Aust- og Vest-Agder, der den imidlertid synes å ha levedyktige bestander langs kysten.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Kilde[rediger | rediger kilde]