Centre Point

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Centre Point
LandStorbritannia
Adresse101-103 New Oxford Street, 5-24 St Giles High Street
StedCamden
Bygget1963-67[1]
Formålleiligheter, butikker, restaurant
Høyde117
Eier(e)Almacantar,[2] Frogmore[3]
Etasjer35
ArkitektRichard Seifert, George Marsh[4]
Antall heiser6
Eier(e)Almacantar,[2] Frogmore[3]
Kart
Centre Point
51°30′57″N 0°07′47″V
Nettsted Offisielt nettsted

Centre Point er et bygningskompleks beliggende ved den østlige enden av Oxford Street i Camden i det sentrale London. Den mest fremtrende bygningen i komplekset er Centre Point Tower, en høyblokk på 117 meter. Blokken er bygget av prefabrikkerte betongelementer. I tillegg består Centre Point av Centre Point House, en lavblokk i øst og Centre Point Link, en forbindelsesbro mellom de to øvrige bygningene. Da Centre Point sto ferdig i 1967 fikk det blandet mottakelse, og det tok lang tid å finne leietakere. Etter hvert har komplekset fått anerkjennelse, og det ble fredet i 1995.[5] I 2009 vant Centre Point prisen Mature Structure.[6] Høyblokken er blitt kalt både bikake, bikube, og Londons første popkunst-bygning.[7] På toppen av høyblokken ligger Paramount Restaurant & Bar. For tiden blir kontorlokalene omgjort til leiligheter. Den nærliggende undergrunnsstasjonen Tottenham Court Road gjennomgår også en omfattende forvandling, blant annet bygges det Crossrail-stasjon her.[8][9]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

St Giles's Circus var et var Londons mest trafikkerte kryss på 1950-tallet. London County Council (LCC) ønsket å forbedre og modernisere krysset, blant annet ved å erstatte krysset med en utvidet rundkjøring. I mars 1957 presenterte LCC planer for en 18-etasjers bygning, en 9-etasjers bygning og en 7-etasjers bygning i området. Bygningene skulle inneholde boliger for menneskene som bodde der rundkjøringen skulle komme. Uenighet mellom LCC og tomteeierne om kompensasjon ble løst da Harry Hyams selskap Oldham Estates Co kjøpte området. LCC fikk området som var nødvendig for veibyggingen. TIl gjengjeld fikk Hyams bygge mer enn det som vanligvis ville bli tillatt. Hyams engasjerte Richard Seifert and Partners som arkitekter. Seiferts viktigste samarbeidspartner var George Marsh. I november 1959 fikk et forslag om en 29-etasjers kontorblokk og en 8-etasjers blokk med butikker og leiligheter planleggingstillatelse fra Camden bydel. De to blokkene skulle knyttes sammen med en bro over rundkjøringen. Skisser til en 31-etasjers høyblokk inspirert av Pirelli-tårnet i Milano ble deretter utformet. Ytterligere endringer var nødvendig for å imøtekomme LCCs krav om bredere veier, og Seifert fremforhandlet en reduksjon i blokkens fotavtrykk mot å få bygge to ekstra etasjer på høyblokken pluss en ekstra etasje på broen. Også den mindre blokken ble utvidet. Arbeidet på den minste blokken startet i 1961. En revidert søknad for bygging av høyblokken ble godkjent i januar 1963. Komplekset, bestående av en lavblokk i øst, en høyblokk i vest og en bro mellom, sto ferdig i 1967.[10][11][12] På toppen av bygningen står det skrevet Centre Point med 3 meter høye neonbokstaver. Navnet, som ble satt opp flere år etter at bygningen sto ferdig, kom opp etter ønske fra utvikler Harry Hyams.[13][14]

Etter ferdigstillelse[rediger | rediger kilde]

Centre Point sett fra Westminster Cathedral.

Da Centre Point sto ferdig i 1967 var leiemarkedet fullt av ledige kontorlokaler, og bygningen ble stående tom i mange år. Utvikler Harry Hyams ønsket å finne en leietaker som kunne fylle hele bygningen. Han ønsket ikke å inngå avtaler med flere ulike leietakere. Den tomme bygningen ble innimellom brukt av bostedsløse. På et tidspunkt tilbød myndighetene seg å kjøpe bygningen, men Hyams avslo. The Confederation of British Industry, som flyttet inn i 1979, var byggets første leietaker.[15][16][17][18][19][20] I 2005 ble Centre Point kjøpt av Targetflow. Etter en omfattende oppussing ble bygningen for første gang 100 prosent leid ut. Blant leietakerne var William Morris, MacBride plc, Aramco Saudi Arabia i tillegg til The Confederation of British Industry. Det ble også etablert møte- og konferansefasiliteter. I toppen av høyblokken ble det tilrettelagt for underholdningsvirksomhet, og Paramount Club leide disse lokalene. Targetflow solgte Centre Point til Almacantar i 2011.[21]

Ombygging til boliger[rediger | rediger kilde]

Bokstavene er tre meter høye.

Almacantar kjøpte Centre Point for 120 millioner pund i 2011. Selskapet kunngjorde tidlig at bygningen hadde et stort behov for reparasjoner og oppussing. Almacantar ønsket å konvertere kontorlokalene til leiligheter, og argumenterte med at Centre Point var utviklet i en tid med skrivemaskiner og telefoner, sekretærer og arkiver. Det var ikke økonomisk forsvarlig å omgjøre blokken til moderne kontorlokaler, på grunn av begrensninger som følge av fredningen.[22][23] I september 2012 ble de første planene for omgjøring til boliger avvist.[24] I mars 2013 lanserte eierne av Centre Point, Almacantar og Frogmore, reviderte planer for å omgjøre komplekset (Centre Point Tower, Centre Point Link, Centre Point House) til luksusboliger. Inkludert i planene var en opprustning av plassen rundt komplekset i krysset mellom New Oxford Street og Charing Cross Road. Almacantar pekte igjen på at det ville bli for kostbart å bruke bygningen til kontorlokaler. Å ombygge bygningen til leiligheter ville være langt mer lønnsomt.[25][26] Myndighetene i Camden bydel ga klarsignal i juli 2013. Almacantar-sjef Mike Hussey uttalte et ønske om å endre måten londonere så på Centre Point, samtidig som arven ville bli bevart. Almacantars ambisjoner var å omgjøre Centre Point til et landemerke londonerne kunne være stolte over.[27][28] De godkjente planene innebar å omgjøre kontorlokalene til rundt 80 luksuriøse leiligheter på 80 til 600 kvadratmeter. Fremdeles ville det være butikker og restauranter i høyblokken. En nytt torg ved bygningen skal bygges ved å fjerne veien under. Samarbeidspartnere i prosjektet er Conran and Partners, Rick Mather Architects og WT Partnership.[29][30][31]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 1966 er oppgitt noen steder
  2. ^ Centre Point, Almacantar
  3. ^ Centre Point, Frogmore
  4. ^ Arkitektene, The Guardian, januar 2005
  5. ^ Fredning, English Heritage Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine.
  6. ^ Pris i 2009, Concrete Awards (pdf)
  7. ^ Kallenavn, Centre Point Blog, mai 2012 Arkivert 26. desember 2014 hos Wayback Machine.
  8. ^ Tottenham Court Road Station, TfL
  9. ^ «Tottenham Court Road Station, Crossrail». Arkivert fra originalen 28. oktober 2010. Besøkt 26. desember 2014. 
  10. ^ Bakgrunn, English Heritage Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine.
  11. ^ Bakgrunn, Engineering Timelines Arkivert 26. desember 2014 hos Wayback Machine.
  12. ^ Bakgrunn, The Guardian, oktober 2001
  13. ^ Navnet på toppen, Centre Point Blog, mai 2012 Arkivert 26. desember 2014 hos Wayback Machine.
  14. ^ Navnet på toppen, Centre Point Blog, juni 2012 Arkivert 26. desember 2014 hos Wayback Machine.
  15. ^ Mangel på leietakere, The Guardian, oktober 2001
  16. ^ Mangel på leietakere, English Heritage Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine.
  17. ^ Mangel på leietakere, Centre Point Blog, mai 2012 Arkivert 26. desember 2014 hos Wayback Machine.
  18. ^ Mangel på leietakere, LES, november 2014
  19. ^ «Mangel på leietakere, Open Buildings». Arkivert fra originalen 26. desember 2014. Besøkt 26. desember 2014. 
  20. ^ Mangel på leietakere, Hidden London
  21. ^ Tidligere eier, Targetfollow
  22. ^ Salg i 2011, Hidden London
  23. ^ Salg i 2011, The Independent, mars 2013
  24. ^ Første planer, Centre Point London (pdf) Arkivert 15. februar 2015 hos Wayback Machine.
  25. ^ Planer om leiligheter, The Independent, mars 2013
  26. ^ Ombygging til boliger, Centre Point London
  27. ^ Byggetillatelse, Hidden London
  28. ^ Byggetillatelse, Centre Point Blog, juli 2013 Arkivert 26. desember 2014 hos Wayback Machine.
  29. ^ Ombygging til boliger, Conran and Partners Arkivert 26. desember 2014 hos Wayback Machine.
  30. ^ Ombygging til boliger, Rick Mather Architects
  31. ^ Ombygging til boliger, WT Partnership Arkivert 26. desember 2014 hos Wayback Machine.

Se også[rediger | rediger kilde]

Liste over Londons høyeste byggverk

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]