Cecilio Apostol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Cecilio de los Reyes Apostol (født 22. november 1877 i Santa Cruz i ManilaFilippinene, død 17. september 1929 i Caloocan) en av de tre mest fremstående patriotiske filippinske diktere og forfattere under og etter den filippinske revolusjon. Han ble anerkjent av en av de fremste diktere på det spanske språk i sin samtid. De to andre var Jose Palma (1876–1903) og Fernando María Guerrero (1873–1929).

Hans første utgitte dikt var El Terror de los Mares Indicos i avisen El Comercio. Men hans mest berømte verk er A Rizal (Til Rizal). Andre kjente dikt er Al Heroe Nacional, Mi Raza, A La Bandera, La Siesta, Sobre El Plinto (tilegnet Mabini), A Emilio Jacinto, Los Martires Anonimos de la Patria og El Solo de la Independencia.

Etter grunnskolen gikk han på Ateneo Municipal i Manila, der han to bakkalaureat i de frie kunster (Bachilles en Artes) i 1894. Han begynte senere på det juridiske studium ved Santo Tomas-universitetet. Men før han fullførte det, sluttet han seg i 1896 til den filippinske revolusjon. Han var også med i redaksjonen av avisen La Independencia, der han skrev under signaturene Catulo eller Isagani.

Etter freden fortsatte han sin juridiske utdanning (avslutning i 1908) og arbeidet som journalist i en rekke aviser, som La Fraternidad, La Democracia, La Patria og El Renocimiento. Senere arbeidet han også som jurist. Han avslo i 1935 et tilbud om å bli en av president Quezons juridiske rådgivere.