Catilina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For Ibsens drama, se Catilina
Cicero fordømmer Catilina av Cesare Maccari.

Lucius Sergius Catilina var en romersk politiker i det første århundre f.Kr. Han ble født år 108 før Kristus og døde i slaget ved Pistoria i 62 f.Kr. Catilina var av gammel patriserslekt og tilhørte således Romas adel. Likevel tilhørte han populistene i romersk politikk og gikk inn for jordreformer og andre tiltak til nytte for Romas lavere klasser.

Han er mest kjent for den catilinske konspirasjon, et forsøk på å styrte den romerske republikken, og spesielt makten til det aristokratiske senatet.

Catilinas ettermæle var lenge preget av at den viktigste kilden til kunnskap om ham var forfattet av Cicero – hans største motstander. Senere forfattere har gått inn i skikkelsen Catilina og forsøkt å belyse ham fra flere sider. Sentralt i diskusjonen er spørsmålet om hvorvidt Catilina var en opportunist som argumenterte for bedring av lavere klassers kår utelukkende for å skaffe seg en maktbase blant plebeierne, eller om han hadde et genuint ønske om å bedre forholdene.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Catilina ble født i 108 f.Kr. i en av de eldste patrisierfamiliene i Roma. Selv om hans familie var av konsular stand, var de fallende i både sosial og finansiell status. Vergil ga senere familien en forfader, Sergestus, som hadde kommet med Aineias til Italia, trolig på grunn av at det var en gammel slekt. Familien hadde imidlertid ikke vært fremstående på århundrer. Den siste Sergius som var konsul, var Gnaeus Sergius Fidenas Coxo i 380 f.Kr.[1] Disse faktorene ville bli avgjørende i Catilinas ambisjoner og mål, da han over alt ønsket å gjenopprette den politiske og finansielle arven til familien,[2]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sallust, Bellum Catilinae V.1; Vergil, Aeneid V.121
  2. ^ Sallust, Bellum Catilinae V.3

Se også[rediger | rediger kilde]