Castle Bravo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ildkulen til Bravo
Castle Bravo
LandUSA
StedBikiniatollen

Castle Bravo var en prøvesprengning av en hydrogenbombe under Operation Castle. Detonasjonen ble utført på Bikiniatollen i Stillehavet 1. mars 1954. Bomben var på 15 megatonn (63 petajoule) og er den største hydrogenbomben som er blitt detonert av USA. Opprinnelig skulle bomben ha eksplodert med 6 megatonn, men en uventet utvikling av energi resulterte i at eksplosjonen ble over dobbelt så kraftig som den var planlagt å bli.[trenger referanse]

Ett minutt etter detonasjonen nådde den gigantiske soppskyen 15 000 meter, etter to minutter hadde den nådd 30 000 meter. Etter seks minutter nådde soppskyen toppen, ved 40 000 meter. På bakken etterlot den seg et 1 984 meter bredt og 76 meter dypt krater.

Bravo utløste det verste radioaktive nedfallet i amerikansk historie,[trenger referanse] som la seg over store områder og eksponerte en del innbyggere og militært personell på Marshalløyene for stråling. I tillegg ble også mannskapet på en japansk fiskeskøyte eksponert for strålingen da de hadde klart å komme seg usett inn i karantenesonen rundt nullpunktet. En av fiskerne døde senere av strålesyke.

Det radioaktive nedfallet som havnet på den japanske fiskebåten «Daigo Fukuryū Maru». Kjernefysiker og fredsaktivist Joseph Rotblat fikk tak i prøver av nedfallet fra «Daigo Fukuryū Maru» og hans analyse viste at det var en tre-trinns bombe som var mye «skitnere» enn amerikanske myndigheter ga inntrykk av; Rotblat mente at myndighetene bagatelliserte faren ved radioaktivt nedfall. Rotblat offentliggjorde det oppsiktsvekkende funnet fra fiskebåten i Atomic Scientist Journal (mars 1955) noe som gjorde ham offentlig kjent og skapte mer oppmerksomhet om mulige farer ved atomvåpen..[1][2][3][4][5] Rotblats offentliggjøringen i mars 1955 ble forsiktig omtalt i britiske og amerikanske presse, der amerikanske aviser fremhevet kritikken av amerikanske atomvåpenmyndigheter. Rotblat argumenterte for en føre-var tankegang og ba om prøvestans.[6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hinde, R. A.; Finney, J. L. (2007). «Joseph (Józef) Rotblat. 4 November 1908 — 31 August 2005: Elected FRS 1995». Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society (engelsk). 53: 309–326. ISSN 0080-4606. doi:10.1098/rsbm.2007.0023. Besøkt 29. desember 2023. 
  2. ^ «Sir Joseph Rotblat». The Independent (engelsk). 1. september 2005. Besøkt 31. desember 2023. «Looking at the evidence, Rotblat deduced that the bomb had been a three-stage weapon in which the essential fusion reaction was not only initiated by a fission explosion, but was followed by one as well. This meant that it was vastly more "dirty" than the public had been told, and when Rotblat after some delay published this fact there was uproar.» 
  3. ^ Rees, Martin (2012). «Nuclear physics: Arms and the man». Nature. 7382 (engelsk). 481: 438–439. ISSN 1476-4687. doi:10.1038/481438a. Besøkt 1. januar 2024. 
  4. ^ Rønning, Mats; Gismervik, Anita; Sørensen, Ingvill; Byre, Audun; Gulsett, Anette C. (2005). «Fredspolitikk og folkelige bevegelser i nyere norsk historie». Historisk tidsskrift (norsk). 84 (2): 325–348. ISSN 0018-263X. doi:10.18261/ISSN1504-2944-2005-02-13. Besøkt 1. januar 2024. 
  5. ^ Rotblat, J. (mai 1955). «The Hydrogen-Uranium Bomb». Bulletin of the Atomic Scientists. 5 (engelsk). 11: 171–172. ISSN 0096-3402. doi:10.1080/00963402.1955.11453597. Besøkt 1. januar 2024. «In the following article a British physicist speculates on the composition and possible radiological effects of the superbomb tested in the Pacific last spring. He concludes that it “is a kind of cobalt bomb; in some respects, it is even worse.”» 
  6. ^ Kraft, A. (2018). Dissenting Scientists in Early ColdWar Britain: The “Fallout” Controversy and the Origins of Pugwash, 1954–1957. Journal of Cold War Studies, 20(1), 58–100. https://www.jstor.org/stable/26925761