Cashel
| Cashel | |||
|---|---|---|---|
| Caiseal Mumhan (ga) | |||
 Utsyn over byen Cashel fra festningen Cashel | |||
| Land |  Irland | ||
| Provins | Munster | ||
| Grevskap | Tipperary | ||
| Status | By (town) | ||
| Postnummer | E25 | ||
| Befolkning | 4 422 (2016) | ||
| Høyde o.h. | 125 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   Cashel Cashel (Irland) | |||
 Cashel 52°31′00″N 7°53′22″V | |||
Cashel (irsk Caiseal Mumhan, «Steinfestningen i Munster»)[1] er en by i grevskapet Tipperary i det sørlige innlandet av Irland. Befolkningen var i 1996 på 2 936 innbyggere.[2] I henhold til folketellingen i 2016 hadde befolkningen økt til 4 422 innbyggere.[3]
Byen ligger rett ved motorvegen M8 mellom Dublin til Cork. Cashel er særlig kjent for Rock of Cashel (Cashels festning), et sted som består av en kirkeruin og festningsverker, og som tidligere var setet for kongene av Munster (se Mumu) i flere hundre år før den normanniske invasjon av Irland. Cashel er fortsatt erkebispesete for den romersk-katolske kirke (skjønt dens katedral ligger i Thurles) og samtidig bispesete for den anglikanske kirke (som også er biskop av Ossory og således er bosatt i Kilkenny.
Historie[rediger | rediger kilde]
Cashels festning, som byen under har oppstått på grunn av, er en isolert høyde av kalkstein, som stiger rett opp fra en bred og fruktbar slette kalt «Den gylne dal» (Golden Vale). Toppen av knausen er bebygd med en gruppe av bemerkelsesverdige ruiner. Denne hovedstaden fra oldtiden har mistet sin betydning og på grunn av det har også befolkningen falt til under 3000 mennesker. Opprinnelig var stedet kjent som «Fehøyden» (Fairy Hill) eller irsk Sid-Druim, hvor dun var i førkristen tid den keltiske betegnelsen for en bygdeborg eller festning for «Eóganachta», som er gammelirsk for etterkommerne av høvdingene eller kongene av Munster.
På irsk betyr eller innebærer «Caiseal» en form for sirkulært steinfestning og finnes også i stedsnavn andre steder på Irland. Lebor na Cert (Rettighetenes bok)[4] hentyder at navnet er avledet fra «Cais-il», det vil si «tributtstein», ettersom stammene i Munster betalte tributt ved Cashels festning. Ifølge legenden reiste Conall Corc, bestefaren til den første kristne konge i Munster, Óengus mac Nad Froích, en festning på toppen av berget og Cashel ble således hovedstaden i Munster. Som i Tara og Armagh hadde det et hoff og ved tiden til sankt Patrick av Irland hevdet Cashel overhøyhet over alle kongelige borger i provinsen da Óengus hersket som konge av Cashel.[5]
På 400-tallet grunnla Eóganachta-klanen sin hovedstad på og rundt fjellet. I de følgende århundrene styrte kongene av Munster herfra. Sankt Patrick skal ha kristnet og døpt Cashels tredje konge, Óengus, men det er mer sannsynlig at det kan ha vært Palladius, Irlands første biskop. I 977 ble Dál Cais’ tronraner Brian Boru kronet her som den første konge av Cashel og Munster på fem hundre år som ikke var av Eóganachta-klanen. I 1101 ga hans etterkommer kong Muirchertach Ua Briain stedet til biskopen av Limerick og som også nektet det for all evighet til klanen MacCarthy, seniorgrenen av Eóganachta. Biskopene hadde en kjent skole ved Cashel, og sendte derfra prester til over halve Europa, særlig til Regensburg i Tyskland, hvor de hadde sitt eget kloster kalt Skotteklosteret (tysk Schottenklöster), da scotti betydde gælere enten de kom fra Irland eller Skottland.[6]
Herredømmet over Irland[rediger | rediger kilde]
I 1172 organiserte kong Henrik II av England et av flere kirkemøter i Cashel (se Laudabiliter). Møtets hensikt var å regulere noen av Kirkens indre anliggender, og bringe den irske kirken mer i samsvar med den romerske-katolske ritene (latin: Ritus Romanus).[7] Det har blitt hevdet at i den syvende akt av synoden ble prestene og folket i Irland oppfordret til å anerkjenne Henrik IIs overherredømme over Irland, som lord av Irland, etter pavelig godkjennelse.[8] Irske kilder støtter imidlertid ikke denne tolkningen.[9]
I 1647, under den irsk forbundskrigen, ble Cashel stormet og herjet av engelske parlamentssoldater under ledelse av Murrough O'Brien, 1. jarl av Inchiquin, en irsk-protestantisk adelsmann. Anslagsvis 1000 irsk-katolske soldater og sivile, blant annet flere prominente prester, ble drept i løpet av angrepet og det påfølgende massakren.[10]
Transport[rediger | rediger kilde]
Veier[rediger | rediger kilde]
Byen ligger ved motorveien M8 fra Dublin til Cork. Før byggingen av en omkjøringsvei i 2004 var byen kjent som en flaskehals på veistrekningen mellom Dublin og Cork.
Busstjenester[rediger | rediger kilde]
Bus Éireann driver en motorveitjeneste (rute X8) mellom Dublin og Cork som anløper Cashel. Bus Éireanns rute 128X har forbindelse til Portlaoise via Urlingford. Selskapet Shamrock Bus Company driver en rute fra Thurles til Clonmel via Cashel.
Jernbane[rediger | rediger kilde]
Cashel pleide å bli betjent av en jernbane, Cashel-sporlinjen, som var i drift fra 1904 til 1954. Den nærmeste jernbanestasjonen er nå Cahir, 17 kilometer unna.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Caiseal/Cashel», Placenames Database of Ireland
- ^ Cashel Town Council Arkivert 16. juni 2009 hos Wayback Machine., lest 21. mai 2009
- ^ «Census 2016 - Small Area Population Statistics (SAPMAP Area) - Settlements - Cashel» Arkivert 20. august 2018 hos Wayback Machine., Census 2016. Central Statistics Office
- ^ Lebor na gCert Arkivert 4. juni 2017 hos Wayback Machine. i engelsk oversettelse
- ^ «Town of Cashel and it's famous rock with a castle on top», Historical Sites In Ireland
- ^ «Schottenklöster», New Advent Catholic Encyclopedia
- ^ Council of Cashel, Oxford Reference
- ^ McCormick, Stephen J. (1889): The Pope and Ireland. San Francisco: A. Waldteufel. s. 54.
- ^ Todd, William Gouan (2010): A History of the ancient church in Ireland. Nabu Press, Kapittel XII.
- ^ Doyle, Jim (15. september 2018): «The Sack of Cashel», Seamus Dubhghaill