Carson McCullers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carson McCullers
Carson McCullers
Carson McCullers, fotografert av Carl van Vechten, 1959
Født 19. februar 1917
Columbus, Georgia, USA
Død 29. september 1967 (50 år)
Nyack, New York, U.S.A.
Yrke Forfatter
Sjanger Southern Gothic
Carson McCullers på Commons

Lula Carson Smith (født 19. februar 1917 i Columbus, Georgia, død 29. september 1967 i Nyack, New York), mest kjent under navnet Carson McCullers, var en amerikansk forfatter. Hun skrev romaner, noveller og to skuespill, i tillegg til essays og noe poesi. Hennes første og også mest kjente roman The Heart Is a Lonely Hunter ble utgitt på norsk under tittelen Hjertet er en ensom jeger. I denne boken skildrer McCullers den åndelige isolasjonen som preger livet til samfunnets utstøtte og marginaliserte eksistenser i USAs sørstater. De senere romanene hennes har lignende tematikk, og har alle handling lagt til Sørstatene.

Romanen Reflections In a Golden Eye (Reflekser i et gyllent øye) er filmatisert i regi av John Huston og med et stjernegalleri: Marlon Brando, Elisabeth Taylor, Brian Keit og Julie Harris.

Romanen The Ballad of the Sad Cafe ble utgitt på norsk i 1955: Balladen om den bedrøvelige kafe, vakkert illustrert av Chrix Dahl.

Innhold

Barndom og oppvekst [rediger]

Carson McCullers' fødenavn var Lula Carson Smith. Hennes oldefar på morssiden var plantasjeeier og krigshelt fra den amerikanske borgerkrigen, der han kjempet på Sørstatenes side. Hennes far var urmaker og juvelér av fransk (hugenott-) avstamning, i likhet med skikkelsen «Wilbur Kelly» i romanen Hjertet er en ensom jeger. Da hun var ti år gammel begynte hun å ta pianotimer, og da hun var femten fikk hun en skrivemaskin i gave fra sin far.

Hun var elev ved Columbus High School, og etter endt skolegang dro hun hjemmefra som 17-åring. Hun dro med dampskip fra Savannah, Georgia til New York City, der hun etter planen skulle studere pianospill ved Juilliard School of Music. Men hun mistet pengene som var satt av til denne utdanningen, og planen ble aldri realisert. Hun skaffet seg i stedet arbeid som ikke krevde særskilte yrkeskvalifikasjoner, og fulgte forfatterkurs på kveldstid, først ved Columbia University, med forfatteren Dorothy Scarborough som lærer, deretter ved New York University (ved Washington Square College) med Sylvia Chatfield Bates som lærer.

Carson besluttet at det var forfatter hun ville bli, og i 1936 publiserte hun en selvbiografisk tekst med tittelen Wunderkind i tidsskriftet Story. Dette var en tekst som hennes lærer Sylvia Bates roste høyt,.[1] Den handler om et musikalsk vidunderbarn som mislykkes, og mer generelt om ungdommelig usikkerhet. Teksten er også utgitt i samlingen The Ballad of the Sad Café.

Utvalgte verker [rediger]

  • The heart is a lonely hunter (roman, 1940). – Utgitt på norsk som Hjertet er en ensom jeger. Oversatt av Eli Krog. (Aschehoug, 1945)
  • Reflections in a Golden Eye (roman, 1941). – Utgitt på norsk som Reflekser i et gyllent blikk. Oversatt av Gunnar Larsen. (Aschehoug, 1946)
  • The Member of the Wedding (roman, 1946). – Utgitt på norsk som Bryllupsgjesten. Oversatt av Helge Simonsen. (Aschehoug, 1962)
  • The Ballad of the Sad Café (noveller, 1951). – Utgitt på norsk som Balladen om den bedrøvelige kafé. Oversatt av Erling Christie. (Aschehoug, 1955)
  • Clock Without Hands (roman, 1961). – Utgitt på norsk som Klokke uten visere. Oversatt av Helge Simonsen. (Aschehoug, 1963)


Referanser [rediger]

  1. ^ The Lonely Hunter p.62 a biography of Carson McCullers by Virginia Spencer Carr
  • Johnson, Thomas S. The Horror in the Mansion: Gothic Fiction in the Works of Carson McCullers. Ann Arbor, Michigan: Dissertation Abstracts, 1974

Eksterne lenker [rediger]

Wikiquote Wikiquote: Carson McCullers – sitater
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Carson_McCullers&oldid=12373793»