Carpaccio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carpaccio slik den blir laget på Harry's Bar
Pilegrimene møter paven, cirka 1492. I Gallerie dell'Accademia, Venezia

Carpaccio er en rett med tynne skiver av rått oksekjøtt og en lys saus, skapt på Harry's Bar i Venezia i 1950. Senere er carpaccio blitt et videre begrep for matretter med tynne skiver av rått kjøtt eller rå fisk.

Carpaccio skapes på Harry's Bar[rediger | rediger kilde]

I 1950 fortalte grevinne Amalia Nani Mocenigo, som var stamgjest på Harry's Bar, til bareieren Guiseppe Cipriani at hennes lege hadde nektet henne å spise kokt eller stekt kjøtt. Cipriani serverte henne en Bellini, barens signaturcocktail, og gikk på kjøkkenet. Femten minutter senere serverte han henne en rett av papirtynne skiver av rå biff (filet mignon) med en saus laget av majones, melk, sitronsaft, Worcestershiresaus, sennep, salt og hvit pepper. Sausen la han på kjøttet i rutenett. Han ga retten navnet Carpaccio etter renessansemaleren Vittore Carpaccio fra Venezia, som var kjent for bruk av hvitt og rødt i bildene sine. Tidligere på året hadde Carpaccios bilder vært vist i en stor utstilling i Dogepalasset, og i byen hang plakater dominert av hvitt og rødt. Carpaccio ble barens mest populære rett.[1]

Carpaccios senere popularitet[rediger | rediger kilde]

Carpaccio er siden blitt en betegnelse som brukes om retter av skiver av rått kjøtt eller rå fisk. På Harry's Bar fryses ikke kjøttet før det skjæres, men nedfrysing gjør det langt lettere å oppnå tynne skiver, og uten fryseteknikk ville trolig ikke tynne skiver av rått kjøtt kunne bli så populært som det har blitt.

Da interessen for italiensk mat økte fra 1970-årene og oppnådde en høy status og stor utbredelse i Europa og Nord-Amerika fra midt i 1980-årene, var carpaccio selve legemliggjøringen (eng. the epitome) av det lette, nord-italienske kjøkken, skriver Mariani. Fra denne tiden ble olivenolje, havsalt, parmesan, lime og ruccola vanlig å ha på carpaccio av oksekjøtt. Carpaccio ble etter hvert brukt også om retter med skiver av rå fisk eller grønnsaker. I 2013 finnes 24 oppskrifter kalt carpaccio på det norske matnettstedet aperitif, blant dem med hval, fenalår, klippfisk og grillet kjøtt.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cipriani 2011, side 85-86 og Cipriani 1991, side 216 og 241
  2. ^ Mariani, side 145 og 188 og treffliste for søk på ”carpaccio”. www.aperitif.no, 14. desember 2013

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John F. Mariani: How italian food conquered the world. New York, Palgrave Macmillan, 2011. ISBN 978-0-230-10439-6
  • Arrigo Cipriani: Harry’s Bar. The life and times of the legendary Venice landmark. New York, Arcade, 1. utgave 1996, 2. utgave 2011. ISBN 978-161145-320-1. Tilgjengelig på Google books
  • Arrigo Cipriani: The Harry’s Bar cookbook. New York, Bantam, 1991. ISBN 0-553-07030-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Carpaccio – bilder, video eller lyd