Caroline Waters

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Caroline Asplin»)
Caroline Waters
Født22. apr. 1966[1]Rediger på Wikidata (57 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkuespiller, sanger, skribent Rediger på Wikidata
FarPer Asplin
SøskenGeir Even Asplin
NasjonalitetNorge

Caroline Rose Waters, tidligere Caroline Asplin, (født 22. april 1966 i Oslo) er en norsk skuespiller, sanger, filmkomponist, plateartist og forfatter. Hun er datter av skuespilleren og sangeren Per Asplin.

Bakgrunn og karriere[rediger | rediger kilde]

Caroline Waters debuterte som sanger sammen med sin far Per Asplin allerede i 1968. Hennes første opptreden som skuespiller var i 1970, som Lille Caroline i julefilmen Putti Plutti Pott. Hun turnerte med Rikskonsertene som Kamomilla i Thorbjørn Egners Kardemomme by i 1973, og gjorde mer enn 1000 forestillinger som hovedrolleinnhaver i Jeg fant, jeg fant, en eventyrmusikal av Per Asplin som startet på Chat Noir i Oslo i 1976 og siden turnerte Norge og USA i en tiårsperiode.

Hun var i 1982 med den norske delegasjonen til Lausanne i Sveits i 1982, for sammen med sin far å representerte Norge som artist for Den internasjonale olympiske komité. Denne opptredenen var et ledd i arbeidet som senere førte til at Norge fikk vinter-OL til Lillehammer i 1994.

Skuespillerkarrieren hennes fikk en brå stopp da hun ble alvorlig skadet i en bilulykke i 1984. Ulykken førte til at venstrebenet ble knust og måtte gjenoppbygges, lungene kollapset og deler av venstre hjernehalvdel ble satt ut av funksjon. Det tok fem år før Caroline fikk opparbeidet full førlighet i venstrebenet og fikk tilbake taleevnen. Hun fullførte i 1991 musikkstudiene ved Grove School of Music i Los Angeles.

Musikkutgivelser[rediger | rediger kilde]

Caroline Waters ga ut sin første soloplate, Compassion, på sitt eget selskap, CIA Productions, i Los Angeles 1992. Denne platen ble tilegnet Stefanie Stroh, en av Carolines beste venner, som forsvant i ørkenen i Nevada i 1987.

Hennes andre soloplate, Talk With Eve, ble gitt ut av MTG Productions i samarbeid med Sony Music Norway i 1996. Denne utgivelsen skjedde etter at hun hadde skiftet navn fra Asplin til Waters som følge av at hun giftet seg med sin partner, Elisabeth Waters. Caroline Waters flyttet til Los Angeles i 1997, etter å ha mottatt grønt kort som «Alien of Extraordinary Ability in the Arts».

Hennes tredje soloplate, Venus Envy, ble utgitt på sitt eget selskap Redhead Records i 2004. Venus Envy ble produsert av Greg Mathieson, nominert til Best Adult Contemporary Album av the All American Awards, og nådde listetoppen i Bosnia-Hercegovina i 1994. Tittellåta, «I Am Venus», ble også lisensiert av Universal Polen til Rendezvous on the Jazz Boulevard, en samleplate med Diana Krall, Natalie Cole og Norah Jones.

Caroline Waters produserte og fremførte i 2005 musikalkomedien Queen of Clubs i samarbeid med sangeren Kasandra Vanel. Denne musikalkomedien ble satt opp på The Masquers Cabaret i West Hollywood.

I 2007 ble albumet, Red Velvet Sensations, utgitt i samarbeid med den amerikanske cellisten Carter Dewberry.

Waters' fjerde soloplate, Being Totally Alive, ble gitt ut 2008 av Redhead Records.

Waters' femte soloplate, Exposed, ble gitt ut i 2010 av Redhead Records.

I 2011-2012 hadde Waters' selvbiografiske musikkthriller, Finding Venus, premiere på The M Bar i Hollywood. Deretter fulgte en turné til New York, Washington D.C., Nashville, Phoenix, San Pedro, Los Angeles, Santa Cruz, San Francisco og Santa Rosa.

I 2012-2014 ble den norske versjonen av musikkthrilleren, Jakten på Venus, satt opp på Herr Nilsen, Kafé Caffé, Cosmopolite Scene, Elsker, London Pub og Tomter Kunstkafé.

I 2015-2018 turnerte Waters i Norge, Sverige og USA, i samarbeid med cellistene Elisa Herbig, Irina Chirkova og Anastasia Geolenishcheva og med bandet Engla & Banditta.

I 2019 ble Waters' sjette soloplate, dobbeltalbumet Finding Venus, gitt ut av Redhead Records. Innspilt i Tom Zinks studio i Long Beach med Caroline Waters på sang, gitar og piano, Abraham Laboriel på sang og bass, Jennifer Leitham på bass, Katisse Buckingham på sax, fløyte og programmering, Carter Dewberry, Irina Chirkova og Elisa Herbig på cello, Julian Coryell på gitar, Mark Schulman og Chris Wabich på trommer and J'Nae Fincannon, Aina O'Kane og Gary Imhoff som stemmene til Mamma, Stefanie og Pappa. Releasekonserten i Los Angeles ble filmet live på Kulak's Woodshed og sett av mer enn tusen fans.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Discogs, oppført som Caroline Asplin, Discogs artist-ID 2056420, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]